tirsdag 5. februar 2008

The end!

Ja, om noen gidder å bla lenger ned så kan dere se tankene mine de siste ukene. Det var trist å dra. Men det er vel ikke så mange som leser dette, dere har vel fått mer enn nok detaljer fra meg!! :)

Men må jo fortelle om Limbe og! Vi var på paradis på jord de siste 10 dagene. En nyyydelig strand uten like! Der ble vi godt tatt imot på hotellet og hadde dager med masse god mat og drikke. Jeg presterte å få vannkopper for andre gang... det var jo ikke like festlig, men jeg funket fint i formen selvom! :)



Før vi dro fra N'gaoundere hadde vi en nyyydelig 7 retters middag med familien Bischler! Det var den perfekte avslutning på et fantastisk opphold med nydelige mennesker. Jeg har aldri spist 7 -retters før, så det var jo litt av en opplevelse at første gang skulle bli i Afrika! :)


Vi hadde en fantastisk avskjed på flyplassen i N'gaoundere. Finn Ove - sjefen på stasjonen kjørte oss til flyplassen. mario var også med. Der ble vi møtt av 2 stk fra sykehuset som kom for å vinke oss trygt avgårde. Og ikke minst ble vi møtt av direktøren for selveste telefonselskapet!! Da har vi jammen meg vært gode kunder når direktøren for et stort selskap kommer for å si hadet! :D Her ble det snørr og tårer...



Nå som jeg er hjemme og tilbake i den nye hverdagen er det mange tanker som svirrer. De første dagene/ukene var på sitt vis litt vasnkelige. Jeg følte ikke at så mange forstod meg og det jeg hadde opplevd. Og jeg følte at folk var interessert med modifikasjoner. Det er ikke bare bare når man kommer hjem med hodet fyllt av opplevelser og elendighet, også vil ingen høre på... Vi kom hjem i den værste julestria, så det var absolutt kontrastfyllt... Jeg merket en forkjell på meg selv i julen og slik jeg har vært tidligere. Gavene betydde ikke det samme. Jeg ble for all del glad, men merkelig å sitte å fråtse i gaver når jeg vet at mange av vennene mine der nede sliter for å fø familien...

Så det var blandede følelser med å komme hjem. Nå er jeg inne i hverdagen igjen, og det føles greit. Men jeg savner uten tvil varmen, kulturen, menneskene og den enorme evnen til å ta vare på sine medmennesker. Det er vi rett og slett for dårlige på her hjemme.

Jeg vet mamma og Tore ikke liker det når jeg sier det, men jeg vil ned igjen. Jeg vil ikke at dette ventyret skal være over. Jeg føler ikke jeg har fått nok. Jeg føler ikke jeg har gjort det jeg kunne. Det er så mye jeg kunne gjort og utrettet der nede. Så det er nok oveer for denne gang, men jeg håper inderlig ikke at det er over for alltid...


Jah... Så var det hele over....

Jaja, jeg tenkte jeg fikk skrive en liten slutt på eventyret mitt.

19 desember ankom vi Norge igjen. Avslutningen på vårt Kamerun opphold var virkelig fantastisk. I desember var det daglig visning av jul i skomakergaten på internatet, noe som gjorde at julen ble litt mer virkelig. Det var jammen ikke lett å få julestemining i 25 grader... Men alle på stasjonen gjorde fantastisk innsats for å få julestemning! Lilla duker, adventskalendere, juleveksted! Ja, alt det måtte være! Det var julestjerner i vinduene, og det var koselig å spasere på stasjonen på kveldstid.

Jeg fant forresten et innlegg her nå som jeg skrev før jeg dro fra stasjonen som jeg aldri fikk lagt ut pga at internettet ikke funket. Legger det ut jeg!

Nå nærmer slutten seg med stormskritt her… Det går skummelt fort… I dag er det 2 uker og 2 dager til vi står på flesland igjen. Så nå har hodene våre begynt å innstille seg på pakking og planlegging. Vi har også så smått begynt å si hadet til folk rundt omkring. På fredag hadde hushjelpen vår sin siste dag. Jeg fikk faktisk tårer i øynene når vi skulle si hadet. Og hun hadde uendelig mange fine ord til oss. Søte Atta! Kommer til å savne den gode maten, at huset blir kostet og vasket og det blide ansiktet. Kommer ikke til å savne at hun braser inn døren klokken 7 på en fridag når jeg har mest av alt lyst å sove bare pittelitt til. :) Kommer heller ikke til å savne de uante mengdene med olje i maten… Men vi fant en løsning mot dette. Vi kjøpte den dyreste oljen på markedet. 80 kr for en flaske. Da ble hun så sjokka over at vi hadde sånn dyr olje at hun brukte bare litt. Så nå, etter å ha hatt den oljen lenge har vi masse igjen! Før kunne hun bruke en flaske på en uke omtrent.

Ellers så har vi vært ute å spist litt i det siste. Vi var på en fiskerestaurant i byen. Dette så egentlig bare ut som et vanlig hus. Der inne stod det noen kurver med rå fisk. Der plukket vi ut fisken vi ville ha før vi gikk å satt oss. Valgte type og størrelse og hva vi ville ha som tilbehør. Så gikk vi inn i en stue med dyyype sofaer og ventet på maten. De kom med en balje som vi kunne vaske hendene i, for vi skulle jo såklart spise med hendene. Så der fikk vi etter en stund servert en hel grillet fisk, med skinn og hode og det hele. Det var kjempegodt! Og det var jo litt gøy å spise med fingrene også! :)
Vi var på en annen ”restaurant” og på lørdag. Det er en sjappe der noen står å griller kjøtt på gaten. Også satt vi oss på noen benker midt på gaten, og fikk servert maten. Det var i alle fall godt!! Det var så gøy å sitte sånn midt på gaten og få maten servert. Og tror dere det var noen så kikket på oss?? Øhm, ja! Folk hvisket og tisket om at det satt 6 nasaraer der å spiste. En som heter Annbjørg tok oss med.

Ellers så er det jo advent nå. Her på stasjonen er de veldig flinke til å lage julestemning i solen. Det er liksom ikke lett å få julestemning når solen skinner, støv over alt og vi vandrer rundt i shorts. Men her har de med seg julepynt, og pynter i vinduer og hus. Og de jentene som skal bo her i litt over et halvt år har laget julekalender til hverandre og adventsstake. Også er det juleverksted på kveldstid i biblioteket/bokkafèen/skolen. Og ikke minst! Klokken 18 hver dag viser de jul i skomakergaten! Gøy! Så da samles alle ungene, og noen av oss store ungene! Kjempekjekt! Og på lørdag når det var 1 desember kjøpte vi masse Fanta. De har nemlig en rød fanta her som heter fiesta og de ikke har i Norge. Den smaker helt likt som julebrus!! Mmmmm!! Også spiste vi litt av all den godisen vi fikk i pakkene våre! Skikklig jule/lørdags kos! Og så spilte vi spill og koste oss.

Som vanlig blir bloggene mine litt oppstykket fordi det skjer noe hele tiden, så rekker aldri å fullføre det jeg begynner på. I dag er det onsdag, og i morgen er vår siste dag på sykehuset. Det blir så rart. Vi har fått venner her nede, venner vi er med daglig, og nå reiser vi fra de. Jeg reiser hjem til et liv i Norge, et liv de her nede om bare drømmer om. Jeg vil få lønninger jeg kan leve av, jeg kan gå på skole, jeg får gaver til jul. Her får de penger så det akkurat rekker. Og det er akkurat at det rekker for dem, jeg hadde ikke klart meg en uke. Vi vet ikke hvor godt vi har det. Jeg ønsker og håper at jeg kan holde kontakten med de her nede, og kanskje med tiden, når jeg begynner å tjene penger selv, at jeg kan hjelpe noen her nede. Det r så mange som sitter med dype ønsker om å kunne gå på skole, men som ikke har penger til å kunne det. Skolen er dyr he i Kamerun, mye dyrere enn i Norge. Og når lønningene ikke engang kan sammenlignes, så er det ikke enkelt. Men menneskene som jobber på sykehuset er altså så fantastiske mennesker. De kunne skiftet sykehus og fått bedre betalt, men de som jobber her ønsker av hele sitt hjerte å gjøre noe godt, å hjelpe. På det andre sykehuset kunne de fått både bedre lønn og masse svarte penger under bordet. Men de velger å jobbe på det kristne sykehuset. Og de gjør virkelig mye godt også. Nå når jeg har lært meg kulturen, så ser jeg hvordan omsorg de utfører her. Det er ikke som i Norge, men de gjør det på sitt vis. Det er altså så fantastiske mennesker her nede. Jeg kommer til å savne de masse. De er så ekte, ærlige og flinke. De har aldri ferie, de jobber 7 dager i uken. De hviler aldri, men de klager heller ikke. Det kan noen ganger lyse av dem at de er slitne, men de jobber på.


Oki… Sorg!!!!!!
Siste dag er over… I går, torsdag, hadde vi en hadet runde på sykehuset. Og i dag har vi hatt avslutning/avskjed i sykehuskirken… Det var altså så trist at dere aner det ikke. Tårene mine trillet. Det er liksom så rart, for når man sier hadet til noen i Norge, så er det liksom muligheter for å se de igjen. Men nå er det liksom ikke sikkert at jeg noensinne ser noen av de igjen. Vi har fått e-mail adresser og sånt, men det er så trist. Vi har tross alt jobbet med disse menneskene i 3 måneder, Fått oss gode venner og blitt godt kjent.
I kirken i dag så var det først gudstjeneste. Etterpå ble vi bedt om å stille oss foran, framfor alle, og vi fikk høre masse fine ord. Deretter fikk vi utdelt diplom/sertifikat med navnene våre på, og at vi har fulllført 3 mnd studier på forskjellige avd på sykehuset. Også fikk vi gave! Vi har ikke åpnet gavene ennå. Ingvild har bursdag den 12 des, så da skal noen åpne, jeg tror jeg vil spare min til julaften. En liten afrikagave under treet. :) Åh, jeg ble altså så rørt der jeg stod, foran alle, som klappet og når vi fikk pakke og diplom og alt. Etterpå var det ut av kirken for å si hadet til alle. Og tårene fortsatte å trille. Nei, det blir jammen trist å dra. Håper inderlig at jeg kommer meg ned her engang igjen. Dette kan ikke være min siste tid her… :)

Ellers, så klarte Synnøve, flink som hun er, å ta imot en baby på tirsdag. Hun var så flink. Jeg stod å så på, og hun var så rolig og balansert at det var en fryd å se på! Det ble en nyyydelig liten jente! Sååå søt! Det er så stort dette her! Ikke hver dag vi får ta imot små babyer liksom!

Nei, tror jeg avslutter. Dette blir en av de siste bloggene, for nå er det snart hjem til Norge. Vet jeg bør si at jeg gleder meg til å komme hjem, men nett nå er det så trist å dra, at jeg har mest lyst å bli.

tirsdag 27. november 2007

Waza bilder

Ahhhhh!! Solen lyser fint over meg og frokosten min! Cola og knekkebrød... :) Det var det eneste kalde vi hadde å drikke i MAroua. I bakgrunnen ser dere den fiiine stasjonen til baptistene.

WAZA!!Her på fjellet er hotellet vi bodde på. Hyttene er liksom hotellet. Kjempefint!

Meg og Mocs prøvde finfine hatter! Noen som ønsker seg? Julegave?? Hehe!

En av disse RÅKULE apene!! Helt inntil bilen satt de og koste seg med bananene vi ga de!

Her er rommet vårt i Waza. Skikkelig Afrika! Det er en sånn hytte med stråtak, men den er stooor og med murede vegger, så regn og all slags utøy kommer ikke inn.

ØL! Endelig fikk jeg meg en øl!

Vi kjørte fast bilen... Så da kom det 1000 unger som hjalp oss å dytte opp igjen bilen. Vi fikk beskjed om å sitte oss i skyggen... Vi er jo hvite liksom... :)

Hei hå! Posering utenfor Waza parken.

Enda litt mer posering!

Jeg fant meg noe dødt. Så det puttet jeg på hodet! :) Mhmm...

I bussen/bilen. En smule vind! Abakar sitter i bakgrunnen der, litt dekket av nasara hår.

Ingvild og Synnøve i Romsiki! Det var der alle fjellene er. Forøvrig 4 km fra Nigeria. Så Nigeria kan dere faktisk se litt av på venstre side.

Jeg og noen av alle de søte ungene her i dette landet! :)

Her står jeg da... :) Og ser dere nøye etter ser dere noen bulker i vannet bak meg. Det er 12 flodhester!!

Her er elven vi måtte vandre over for å komme oss til flodhesten.

Jeg og Africa!!

Her mater jeg flodhesten. Den er ikke liten liksom. Følte meg ikke helt tøff der jeg stod med hånden inni gapet... :)

Her er gjengen med Africa.

Måtte vandre over elven på tilbake turen og...

HEhe! Monica fikk vasket beina sine av en afrikaner!! :) Det har jeg glemt å skrive om i bloggen! Hun ble så skitten, så en kar tok henne med bort til en plass med litt mindre gjørme. Og der stod hun i fred g ro og vasket beina. Men så kom han bort, løftet opp foten hennes og begynte å vaske! Monica var bare SÅ flau, og det stod sikkert 50 afrikanere å så på. Og vi jentene holdt på å tisse på oss av latter! Og det var ikke en kattevask heller. Han gikk grundig til verks og vasket i sikkert 1 min! Og Mocs var un pøh rød etterpå! :D

Jadda... Posering... Kamerun er virkelig et fint land! Noen som vil være med meg ned igjen?????? :D

Jeg mater ape!!

Jeg og guiden i Waza parken. Han som snøt seg på meg og Synnøve... Mmmmm....

Her speider vi etter antiloper oppå bussen vår! Dette er bilen vi "bodde i" fra tirsdag til lørdag

Mocs med MANGE antiloper i bakgrunnen!

Mange antiloper i bakgrunnen, men kanskje ikke så lette å se som på bildet over...

HELT ferske løvespor!! Kult eller???

Jeg og litt rester av en antilope... Jeg tror den var død.... :)

I baren i Waza! Jeg skaffer meg en øl!

Her leker vi Afrika lek. Vi hadde tross alt drukket 1 øl hver, så var nesten litt brisne. Da blir afrika leker enda gøyere... :)

Frokost. Sånn funekr frokostene her. Ryggsekk som bord og tørre knekkebrød. Her hadde vi varm, myk deilig leverpostei som Synnøve hadde fått i posten, så da var alt bare velstand!

Abakar poserer foran trappen opp til hyttene på hotellet i WAza.

GIRAFF!!! Sant at den var fin?!?!?!? Sannsynligvis var det den fineste giraffen i verden! Mest sannsynlig! Mhmm!

Heile gjengen!

JEg og et pitte lite løvespor!

Monica - tolken vår - poserer med sjåføren og guiden!

Titt tei. Her er jeg!

Siste kvelden av ferien vår! På restaurant i Garoua.

Monica og flodhesten

Ingvild klapper Africa! Tenk at vi har klappet en flodhest!!!! Det er bare så stort det!!

Her er vi framme. Og poserer med Abakar og Omarou.

Mario møtte oss nesten med det samme. På skiltet hans står det: Velkomstkomite for Camp Blanc! velkommen hjem! HEhe, han er nå søt! Tror han savnet oss litt når vi var vekke!

Flodhester, giraffer og elefantbæsj!

Nå har vi hatt ferie, og det gjorde godt kan jeg love! Tror alles skuldrer har senket seg noen hakk, og at alle føler seg litt mer avslappet! Det gjorde godt å komme seg utenfor murene og å oppleve noe annet enn det vi alltid gjør her.

Vi ble hentet tidlig tirsdag morgen av to kule karer. Omarou og Abakar. Omarou var sjåføren og Abakar var ”hjelpegutten”. Disse var veldig greie karer som var veldig åpne og hjelpsomme. Vi kjørte av gårde etter mye kav. Vi jentene måtte jo nemlig handle inn provisjon for en hel hær. Hadde blant annet med oss 26 flasker med vann! Men vann er viktig i varmen det! Og det er også veeeeldi deilig å drikke etter at det har tilbragt 3 dager i kokende varme…. Når vannet er varmere enn kroppstemperturen, da smaker det ikke solskinn liksom.
I alle fall, etter mye handling kom vi oss omsider av gårde. Vi kjørte hele dagn og vel så det, men det var en finfin tur! Vi fikk jevnlige pauser når sjåførene skulle be. Muslimer ber jo noen ganger om dagen liksom, så da fikk vi oss pauser når vi trengte det! Og de fikk pauser til å gå på do. Jeg klarer ikke helt å venne meg til dette her altså. De finner seg en plass der ca 2 strå dekker de, drar ned buksen og gjør fra seg. Og sånn er alle liksom! Dere aner ikke hvor mange bæsjende menn vi har sett på veien! :) Turen var som sagt veldig fin. Det var en nydelig natur og masse å se. Og Abakar lærte oss fulfulde og vi lærte han norsk. Nå sier de på perfekt norsk; Veien er ikke bra. For jeg kan fortelle at på veldig store deler av turen ble kjørt på dårlig vei. Hullete og ekkel, og selv den sterkeste mage kan bli bilsyk. Men det er Afrika liksom! Ca va!
Vi kom frem til Maroua sent på kvelden. Der skulle vi overnatte på baptistenes misjonsstasjon. Eller herberge, kall det hva du vil. Vi hadde fått vite at her var det veldig enkel standard, så vi ble ganske så positivt overrasket når vi kom fram. Rommene var fine, og på kjøkkenet var det et kjøleskap med kalde Cola og Fanta! LYKKE!!! Noe kaldt å drikke gjør underverker i en varm kropp! :) Vi hadde en svær kakkerlakk på rommet, men det var en nordmann på stasjonen som kverket den for oss! Så da kunne vi sove trygt. Eller, Synnøve sov ikke så godt. Vi så nemlig en rotte utenfor, og hun var så uheldig at hun hadde valgt seng ved vinduet, så hun lå hele natten og innbilte seg at det krøp rotter i vinduet… Og jeg sov som en stein, og hun var redd. Og det var ikke akkurat kaldt der inne heller, så det gjorde ikke saken bedre for henne stakkars. Men, heldigvis så hadde vi en lang kjøretur foran oss dagen etter og, så hun fikk plenty tid til å sove i bilen.
Om morgenen spiste vi en god knekkebrød frokost i hagen hos baptistene. Der var det nydelig med sand og palmer. Heelt nydelig rett og slett. Og Cola til frokost, siden det var det kalde vi hadde. Det var så fint der! Etterpå kjørte vi på markedet. Der var det smykker, stæsj og skinn til salgs. Men folk var i overkant innpåslitne. Ganske så intense, men det var gøy. Jeg kjøpte masse gøy Afrika stæsj.
Etterpå var det av gårde Kåre til WAZA! Det er en av de største nasjonalparkene her. Vi fikk kom fram og skulle i noen hytter som var nydelig idylliske. Helt supre. Det var en air con der som bråkte enormt mye, men rommene var koselige, og utsikten var virkelig fantastisk!!! Det var nydelig. Vi gikk på restauranten før safari, og gjett hva jeg drakk??? Jeg drakk kald øl! Mmmmmmmm!! For første gang på mange måneder fikk jeg meg en duggfrisk øl på en varm dag! Det var så nydelig. Jeg kjente nesten at jeg ble litt brisen etter bare en øl… :)
Etter dette var det safari. Vi leide en guide og kjørte rundt i parken. Nydelig natur og masse kjekke dyr. Vi så det vi tror var en liten løveunge. Og heeeeeelt ferske løvespor. Gresset var så sykt høyt, at løvene gjemte seg. Kanskje de stod å jaktet på oss mens vi stod å så på antiloper. For det så vi mange av. Og masse fugler. Og elefantbæsj! Men vi fikk ikke se så mye denne dagen. Likevel så fikk vi opplevelsen av å kjøre rundt i nydelig natur med en solnedgang uten like! Fantastisk!
Når vi kom hjem gikk vi på restuaranten igjen. Og spiste pommes frites og kylling. Og jeg tok meg jammen en øl til jeg, sammen med Synnøve. Super godt! 2 øl på en dag, det er ikke verst. Det var en rotte eller to på restauranten. Og masse hvite. Vi følte litt vi var i syden, varme, restaurant og bare hvite rundt oss.
Om natten når vi skulle sove, delte Monica og Synnøve seng, for ingen ville ligge under vinduet. De fikk ikke sove så mye denne natten heller de, for myggnettet falt ned ca 1000 ganger. Det er ikke det beste å våkne begravd i myggnettet. :)
Dagen etter var det morgen safari. Samme guiden som dagen før. Han var litt forkjølet, og hadde en tendens til å snyte seg ut vinduet. Jeg og Synnøve var litt uheldige når vi så ut vinduet og han plutselig snøt seg. Han traff meg på armen og Synnøve i ansiktet…. Mmmmm…. Hærli… :)
Men iaffal, vi fikk se giraff! På skikkelig nærmt hold! Den var så fiiiiiiiin!! Mye finere enn på tv! Det var ganske gøy å kjøre rundt der. Følte jeg kjørte rundt inni tv’en på Discovery channel! Det var helt sånn. Plutselig kom det mange antiloper, og noen vortesvin og masse forskjellige dyr! Og en hel flokk med giraffer! 12-13 stk! Drit kult!Etterpå var det avgårde til Romsiki. Det er en liten landsby med masse flotte fjell. Der kom vi fram på kvelden etter en tur på de værste veiene ever! Men da kom vi virkelig på det fiiiineste hotellet. Nydelig. Små hytter i nydelige omgivelser. Og det var så rent og fint. Og så gjennomført fint! Veldig bra. Der spiste vi middag, og den var nyyydelig! Sannsynligvis det beste vi har smakt mens vi har vært her!
Dagen etter gikk vi på tur i fjellene og i byen. Fjellene var fantastiske. Byen var så som så... Det første stedet jeg har møtt i Kamerun som tydeligvis lever av turisme... Folk hev seg over oss for å selge all slags greier, og jeg følte landsbyen var litt tillaget for rike hvite... Men ca va lissom. Det var kjekt!
Etterpå kjørte vi tilbake hele den humpete fæle veien og til Garoua. Den byen er visstnok omdiskutert til å være en av de varmeste byene i verden har vi hørt. Og jeg kan fortelle at den var steike varm. Når vi kjørte i bilen og hadde vinduene åpne var det akkurat som om en hårføner blåste rett på oss. Og vi møtte Sahara tåke. Det lå sand tykt over hele byen, og vi så ikke en meter framfor oss. Kjempe stilig å ha opplevd et slikt fenomen, tåke av sand lissom!
I Garoua bodde vi på et greit nok hotell over natten. Vi har blitt godt vant nå! Så om morgenen kjørte vi ned til en liten innsjø. Det er visst en STOOOR innsjø i regntiden, men den tørker opp. Der bor det en "liten" flodhest som heter Africa! Og denne skulle vi få møte. Så vi gikk ned til vannet, og det kom noen karer som lokket den opp. Og der kom vi helt inntil og fikk klappe og mate den!!! Jeg har matet og klappet et av de dyrene som dreper flest mennesker på et år!!!!! De er så syyykt kult det! De er jo kjempefarlige! Nei, kule ting. Opplever litt her i Afrika gitt!

Må bare forresten fortelle om politiet her i Kamerun. Det er nemlig MASSE kontroller på veiene her i landet. Men de sjekker ikke fart eller sikkerhetsbelte liksom. Neida, når de ser bilen ligger de på bakken og slapper av. Også plutselig ser de at det er hvite i bilen. Da blåser de i fløyten for at vi skal stoppe. Og hva vil de?? Enten stå å se på oss litt, eller kanskje sjekke oss opp litt... Eller være korrupte og forlange penger for at vi skal få passere. Det er ganske spesiellt å sitte i bilen og svette og være ekkel og være omringet av piliti med SVÆRE gevær, også bli sjekket opp. Leeni sa ifra til han ene en gang. Du er en autoritet, du kan ikke holde på sånn... Hehe... Da ble han skikkelig fornærmet og tuslet avgårde med halen mellom beina. De sitter forresten å drikker øl mens de ligger der å slapper av da... Ordentlig politi kan man si... :) De ene prøvde å presse oss for penger, men sjåføren kranglet i sikkert en halvtime, og gjorde at vi slapp unna! Fin fyr!

OI! Det glemte jeg! Både på veien til og veien hjem møtte vi masse aper! De stod i flokker ved en bro! Og vi matet de fra bilen! Råkule vesener altså!! De er bare såstilige. Det var noen små, og noen mammaer med baby på magen og noen SVÆRE!!

Det har vært en fantastisk ferie! Vi har hatt det SÅ gøy, slappet SÅ av og sett SÅ mye! Kjempekjekt!

Men jeg sitter på internatet å skriver nå, og gidd rett og slett ikke mer. Bloggen ble nå lang nok denne gangen og gitt!

Nå er det bare noen og 20 dager igjen. Dvs sikkert ikke så mye mer blogg igjen. :) Blir godt å komme hjem å se alle sammen, men blir en ordentlig kontrast å komme fra fattigdommen her til kjøpekaoset hjemme... Gleder meg ekstra masse til å se Tore gutten min! Jeg laget bok med bilder av han før jeg dro,og den er flittig brukt! Glad jeg har den med altså!

Jess, nei, me pratast folkens! Om kun kort tid!
Flodhest-klem fra Ape-Mia!

Vår 2.tur i bushen +++

Frokost hos Mario! Kosli!

Finn Ove på toppen av bilen. Shopper ved og bananer!

HEhe! En skikkelig Afrika do! Jeg har klart meg i 2 måneder her uten å måtte gå på en eneste hull i bakken do. Ingvild og Leeni er veteraner på hull i bakken do nå!

Vi kjørte i bushen... Bokstavelig talt...

Meg og Monica ved fossen.

Meg og Synnøve under fossen

Søte Synnøve i gresset! Med Finn Ove i bakgrunnen...

Mario. Bedre kjent som Levis reklamen på dette bildet... :)

Vi fikk bananer av Finn Ove. Kan fortelle at de veide litt...