Mia i Kamerun

The end!

2008-02-05T22:54:00.000+01:00

Ja, om noen gidder å bla lenger ned så kan dere se tankene mine de siste ukene. Det var trist å dra. Men det er vel ikke så mange som leser dette, dere har vel fått mer enn nok detaljer fra meg!! :)

Men må jo fortelle om Limbe og! Vi var på paradis på jord de siste 10 dagene. En nyyydelig strand uten like! Der ble vi godt tatt imot på hotellet og hadde dager med masse god mat og drikke. Jeg presterte å få vannkopper for andre gang... det var jo ikke like festlig, men jeg funket fint i formen selvom! :)

Før vi dro fra N'gaoundere hadde vi en nyyydelig 7 retters middag med familien Bischler! Det var den perfekte avslutning på et fantastisk opphold med nydelige mennesker. Jeg har aldri spist 7 -retters før, så det var jo litt av en opplevelse at første gang skulle bli i Afrika! :)

Vi hadde en fantastisk avskjed på flyplassen i N'gaoundere. Finn Ove - sjefen på stasjonen kjørte oss til flyplassen. mario var også med. Der ble vi møtt av 2 stk fra sykehuset som kom for å vinke oss trygt avgårde. Og ikke minst ble vi møtt av direktøren for selveste telefonselskapet!! Da har vi jammen meg vært gode kunder når direktøren for et stort selskap kommer for å si hadet! :D Her ble det snørr og tårer...

Nå som jeg er hjemme og tilbake i den nye hverdagen er det mange tanker som svirrer. De første dagene/ukene var på sitt vis litt vasnkelige. Jeg følte ikke at så mange forstod meg og det jeg hadde opplevd. Og jeg følte at folk var interessert med modifikasjoner. Det er ikke bare bare når man kommer hjem med hodet fyllt av opplevelser og elendighet, også vil ingen høre på... Vi kom hjem i den værste julestria, så det var absolutt kontrastfyllt... Jeg merket en forkjell på meg selv i julen og slik jeg har vært tidligere. Gavene betydde ikke det samme. Jeg ble for all del glad, men merkelig å sitte å fråtse i gaver når jeg vet at mange av vennene mine der nede sliter for å fø familien...

Så det var blandede følelser med å komme hjem. Nå er jeg inne i hverdagen igjen, og det føles greit. Men jeg savner uten tvil varmen, kulturen, menneskene og den enorme evnen til å ta vare på sine medmennesker. Det er vi rett og slett for dårlige på her hjemme.

Jeg vet mamma og Tore ikke liker det når jeg sier det, men jeg vil ned igjen. Jeg vil ikke at dette ventyret skal være over. Jeg føler ikke jeg har fått nok. Jeg føler ikke jeg har gjort det jeg kunne. Det er så mye jeg kunne gjort og utrettet der nede. Så det er nok oveer for denne gang, men jeg håper inderlig ikke at det er over for alltid...

Jah... Så var det hele over....

2008-02-05T22:34:00.000+01:00

Jaja, jeg tenkte jeg fikk skrive en liten slutt på eventyret mitt.

19 desember ankom vi Norge igjen. Avslutningen på vårt Kamerun opphold var virkelig fantastisk. I desember var det daglig visning av jul i skomakergaten på internatet, noe som gjorde at julen ble litt mer virkelig. Det var jammen ikke lett å få julestemining i 25 grader... Men alle på stasjonen gjorde fantastisk innsats for å få julestemning! Lilla duker, adventskalendere, juleveksted! Ja, alt det måtte være! Det var julestjerner i vinduene, og det var koselig å spasere på stasjonen på kveldstid.

Jeg fant forresten et innlegg her nå som jeg skrev før jeg dro fra stasjonen som jeg aldri fikk lagt ut pga at internettet ikke funket. Legger det ut jeg!

Nå nærmer slutten seg med stormskritt her… Det går skummelt fort… I dag er det 2 uker og 2 dager til vi står på flesland igjen. Så nå har hodene våre begynt å innstille seg på pakking og planlegging. Vi har også så smått begynt å si hadet til folk rundt omkring. På fredag hadde hushjelpen vår sin siste dag. Jeg fikk faktisk tårer i øynene når vi skulle si hadet. Og hun hadde uendelig mange fine ord til oss. Søte Atta! Kommer til å savne den gode maten, at huset blir kostet og vasket og det blide ansiktet. Kommer ikke til å savne at hun braser inn døren klokken 7 på en fridag når jeg har mest av alt lyst å sove bare pittelitt til. :) Kommer heller ikke til å savne de uante mengdene med olje i maten… Men vi fant en løsning mot dette. Vi kjøpte den dyreste oljen på markedet. 80 kr for en flaske. Da ble hun så sjokka over at vi hadde sånn dyr olje at hun brukte bare litt. Så nå, etter å ha hatt den oljen lenge har vi masse igjen! Før kunne hun bruke en flaske på en uke omtrent.

Ellers så har vi vært ute å spist litt i det siste. Vi var på en fiskerestaurant i byen. Dette så egentlig bare ut som et vanlig hus. Der inne stod det noen kurver med rå fisk. Der plukket vi ut fisken vi ville ha før vi gikk å satt oss. Valgte type og størrelse og hva vi ville ha som tilbehør. Så gikk vi inn i en stue med dyyype sofaer og ventet på maten. De kom med en balje som vi kunne vaske hendene i, for vi skulle jo såklart spise med hendene. Så der fikk vi etter en stund servert en hel grillet fisk, med skinn og hode og det hele. Det var kjempegodt! Og det var jo litt gøy å spise med fingrene også! :)
Vi var på en annen ”restaurant” og på lørdag. Det er en sjappe der noen står å griller kjøtt på gaten. Også satt vi oss på noen benker midt på gaten, og fikk servert maten. Det var i alle fall godt!! Det var så gøy å sitte sånn midt på gaten og få maten servert. Og tror dere det var noen så kikket på oss?? Øhm, ja! Folk hvisket og tisket om at det satt 6 nasaraer der å spiste. En som heter Annbjørg tok oss med.

Ellers så er det jo advent nå. Her på stasjonen er de veldig flinke til å lage julestemning i solen. Det er liksom ikke lett å få julestemning når solen skinner, støv over alt og vi vandrer rundt i shorts. Men her har de med seg julepynt, og pynter i vinduer og hus. Og de jentene som skal bo her i litt over et halvt år har laget julekalender til hverandre og adventsstake. Også er det juleverksted på kveldstid i biblioteket/bokkafèen/skolen. Og ikke minst! Klokken 18 hver dag viser de jul i skomakergaten! Gøy! Så da samles alle ungene, og noen av oss store ungene! Kjempekjekt! Og på lørdag når det var 1 desember kjøpte vi masse Fanta. De har nemlig en rød fanta her som heter fiesta og de ikke har i Norge. Den smaker helt likt som julebrus!! Mmmmm!! Også spiste vi litt av all den godisen vi fikk i pakkene våre! Skikklig jule/lørdags kos! Og så spilte vi spill og koste oss.

Som vanlig blir bloggene mine litt oppstykket fordi det skjer noe hele tiden, så rekker aldri å fullføre det jeg begynner på. I dag er det onsdag, og i morgen er vår siste dag på sykehuset. Det blir så rart. Vi har fått venner her nede, venner vi er med daglig, og nå reiser vi fra de. Jeg reiser hjem til et liv i Norge, et liv de her nede om bare drømmer om. Jeg vil få lønninger jeg kan leve av, jeg kan gå på skole, jeg får gaver til jul. Her får de penger så det akkurat rekker. Og det er akkurat at det rekker for dem, jeg hadde ikke klart meg en uke. Vi vet ikke hvor godt vi har det. Jeg ønsker og håper at jeg kan holde kontakten med de her nede, og kanskje med tiden, når jeg begynner å tjene penger selv, at jeg kan hjelpe noen her nede. Det r så mange som sitter med dype ønsker om å kunne gå på skole, men som ikke har penger til å kunne det. Skolen er dyr he i Kamerun, mye dyrere enn i Norge. Og når lønningene ikke engang kan sammenlignes, så er det ikke enkelt. Men menneskene som jobber på sykehuset er altså så fantastiske mennesker. De kunne skiftet sykehus og fått bedre betalt, men de som jobber her ønsker av hele sitt hjerte å gjøre noe godt, å hjelpe. På det andre sykehuset kunne de fått både bedre lønn og masse svarte penger under bordet. Men de velger å jobbe på det kristne sykehuset. Og de gjør virkelig mye godt også. Nå når jeg har lært meg kulturen, så ser jeg hvordan omsorg de utfører her. Det er ikke som i Norge, men de gjør det på sitt vis. Det er altså så fantastiske mennesker her nede. Jeg kommer til å savne de masse. De er så ekte, ærlige og flinke. De har aldri ferie, de jobber 7 dager i uken. De hviler aldri, men de klager heller ikke. Det kan noen ganger lyse av dem at de er slitne, men de jobber på.

Oki… Sorg!!!!!!
Siste dag er over… I går, torsdag, hadde vi en hadet runde på sykehuset. Og i dag har vi hatt avslutning/avskjed i sykehuskirken… Det var altså så trist at dere aner det ikke. Tårene mine trillet. Det er liksom så rart, for når man sier hadet til noen i Norge, så er det liksom muligheter for å se de igjen. Men nå er det liksom ikke sikkert at jeg noensinne ser noen av de igjen. Vi har fått e-mail adresser og sånt, men det er så trist. Vi har tross alt jobbet med disse menneskene i 3 måneder, Fått oss gode venner og blitt godt kjent.
I kirken i dag så var det først gudstjeneste. Etterpå ble vi bedt om å stille oss foran, framfor alle, og vi fikk høre masse fine ord. Deretter fikk vi utdelt diplom/sertifikat med navnene våre på, og at vi har fulllført 3 mnd studier på forskjellige avd på sykehuset. Også fikk vi gave! Vi har ikke åpnet gavene ennå. Ingvild har bursdag den 12 des, så da skal noen åpne, jeg tror jeg vil spare min til julaften. En liten afrikagave under treet. :) Åh, jeg ble altså så rørt der jeg stod, foran alle, som klappet og når vi fikk pakke og diplom og alt. Etterpå var det ut av kirken for å si hadet til alle. Og tårene fortsatte å trille. Nei, det blir jammen trist å dra. Håper inderlig at jeg kommer meg ned her engang igjen. Dette kan ikke være min siste tid her… :)

Ellers, så klarte Synnøve, flink som hun er, å ta imot en baby på tirsdag. Hun var så flink. Jeg stod å så på, og hun var så rolig og balansert at det var en fryd å se på! Det ble en nyyydelig liten jente! Sååå søt! Det er så stort dette her! Ikke hver dag vi får ta imot små babyer liksom!

Nei, tror jeg avslutter. Dette blir en av de siste bloggene, for nå er det snart hjem til Norge. Vet jeg bør si at jeg gleder meg til å komme hjem, men nett nå er det så trist å dra, at jeg har mest lyst å bli.

Waza bilder

2007-11-27T20:28:00.000+01:00

Ahhhhh!! Solen lyser fint over meg og frokosten min! Cola og knekkebrød... :) Det var det eneste kalde vi hadde å drikke i MAroua. I bakgrunnen ser dere den fiiine stasjonen til baptistene.

WAZA!!Her på fjellet er hotellet vi bodde på. Hyttene er liksom hotellet. Kjempefint!

Meg og Mocs prøvde finfine hatter! Noen som ønsker seg? Julegave?? Hehe!

En av disse RÅKULE apene!! Helt inntil bilen satt de og koste seg med bananene vi ga de!

Her er rommet vårt i Waza. Skikkelig Afrika! Det er en sånn hytte med stråtak, men den er stooor og med murede vegger, så regn og all slags utøy kommer ikke inn.

ØL! Endelig fikk jeg meg en øl!

Vi kjørte fast bilen... Så da kom det 1000 unger som hjalp oss å dytte opp igjen bilen. Vi fikk beskjed om å sitte oss i skyggen... Vi er jo hvite liksom... :)

Hei hå! Posering utenfor Waza parken.

Enda litt mer posering!

Jeg fant meg noe dødt. Så det puttet jeg på hodet! :) Mhmm...

I bussen/bilen. En smule vind! Abakar sitter i bakgrunnen der, litt dekket av nasara hår.

Ingvild og Synnøve i Romsiki! Det var der alle fjellene er. Forøvrig 4 km fra Nigeria. Så Nigeria kan dere faktisk se litt av på venstre side.

Jeg og noen av alle de søte ungene her i dette landet! :)

Her står jeg da... :) Og ser dere nøye etter ser dere noen bulker i vannet bak meg. Det er 12 flodhester!!

Her er elven vi måtte vandre over for å komme oss til flodhesten.

Jeg og Africa!!

Her mater jeg flodhesten. Den er ikke liten liksom. Følte meg ikke helt tøff der jeg stod med hånden inni gapet... :)

Her er gjengen med Africa.

Måtte vandre over elven på tilbake turen og...

HEhe! Monica fikk vasket beina sine av en afrikaner!! :) Det har jeg glemt å skrive om i bloggen! Hun ble så skitten, så en kar tok henne med bort til en plass med litt mindre gjørme. Og der stod hun i fred g ro og vasket beina. Men så kom han bort, løftet opp foten hennes og begynte å vaske! Monica var bare SÅ flau, og det stod sikkert 50 afrikanere å så på. Og vi jentene holdt på å tisse på oss av latter! Og det var ikke en kattevask heller. Han gikk grundig til verks og vasket i sikkert 1 min! Og Mocs var un pøh rød etterpå! :D

Jadda... Posering... Kamerun er virkelig et fint land! Noen som vil være med meg ned igjen?????? :D

Jeg mater ape!!

Jeg og guiden i Waza parken. Han som snøt seg på meg og Synnøve... Mmmmm....

Her speider vi etter antiloper oppå bussen vår! Dette er bilen vi "bodde i" fra tirsdag til lørdag

Mocs med MANGE antiloper i bakgrunnen!

Mange antiloper i bakgrunnen, men kanskje ikke så lette å se som på bildet over...

HELT ferske løvespor!! Kult eller???

Jeg og litt rester av en antilope... Jeg tror den var død.... :)

I baren i Waza! Jeg skaffer meg en øl!

Her leker vi Afrika lek. Vi hadde tross alt drukket 1 øl hver, så var nesten litt brisne. Da blir afrika leker enda gøyere... :)

Frokost. Sånn funekr frokostene her. Ryggsekk som bord og tørre knekkebrød. Her hadde vi varm, myk deilig leverpostei som Synnøve hadde fått i posten, så da var alt bare velstand!

Abakar poserer foran trappen opp til hyttene på hotellet i WAza.

GIRAFF!!! Sant at den var fin?!?!?!? Sannsynligvis var det den fineste giraffen i verden! Mest sannsynlig! Mhmm!

Heile gjengen!

JEg og et pitte lite løvespor!

Monica - tolken vår - poserer med sjåføren og guiden!

Titt tei. Her er jeg!

Siste kvelden av ferien vår! På restaurant i Garoua.

Monica og flodhesten

Ingvild klapper Africa! Tenk at vi har klappet en flodhest!!!! Det er bare så stort det!!

Her er vi framme. Og poserer med Abakar og Omarou.

Mario møtte oss nesten med det samme. På skiltet hans står det: Velkomstkomite for Camp Blanc! velkommen hjem! HEhe, han er nå søt! Tror han savnet oss litt når vi var vekke!

Flodhester, giraffer og elefantbæsj!

2007-11-27T20:15:00.000+01:00

Nå har vi hatt ferie, og det gjorde godt kan jeg love! Tror alles skuldrer har senket seg noen hakk, og at alle føler seg litt mer avslappet! Det gjorde godt å komme seg utenfor murene og å oppleve noe annet enn det vi alltid gjør her.

Vi ble hentet tidlig tirsdag morgen av to kule karer. Omarou og Abakar. Omarou var sjåføren og Abakar var ”hjelpegutten”. Disse var veldig greie karer som var veldig åpne og hjelpsomme. Vi kjørte av gårde etter mye kav. Vi jentene måtte jo nemlig handle inn provisjon for en hel hær. Hadde blant annet med oss 26 flasker med vann! Men vann er viktig i varmen det! Og det er også veeeeldi deilig å drikke etter at det har tilbragt 3 dager i kokende varme…. Når vannet er varmere enn kroppstemperturen, da smaker det ikke solskinn liksom.
I alle fall, etter mye handling kom vi oss omsider av gårde. Vi kjørte hele dagn og vel så det, men det var en finfin tur! Vi fikk jevnlige pauser når sjåførene skulle be. Muslimer ber jo noen ganger om dagen liksom, så da fikk vi oss pauser når vi trengte det! Og de fikk pauser til å gå på do. Jeg klarer ikke helt å venne meg til dette her altså. De finner seg en plass der ca 2 strå dekker de, drar ned buksen og gjør fra seg. Og sånn er alle liksom! Dere aner ikke hvor mange bæsjende menn vi har sett på veien! :) Turen var som sagt veldig fin. Det var en nydelig natur og masse å se. Og Abakar lærte oss fulfulde og vi lærte han norsk. Nå sier de på perfekt norsk; Veien er ikke bra. For jeg kan fortelle at på veldig store deler av turen ble kjørt på dårlig vei. Hullete og ekkel, og selv den sterkeste mage kan bli bilsyk. Men det er Afrika liksom! Ca va!
Vi kom frem til Maroua sent på kvelden. Der skulle vi overnatte på baptistenes misjonsstasjon. Eller herberge, kall det hva du vil. Vi hadde fått vite at her var det veldig enkel standard, så vi ble ganske så positivt overrasket når vi kom fram. Rommene var fine, og på kjøkkenet var det et kjøleskap med kalde Cola og Fanta! LYKKE!!! Noe kaldt å drikke gjør underverker i en varm kropp! :) Vi hadde en svær kakkerlakk på rommet, men det var en nordmann på stasjonen som kverket den for oss! Så da kunne vi sove trygt. Eller, Synnøve sov ikke så godt. Vi så nemlig en rotte utenfor, og hun var så uheldig at hun hadde valgt seng ved vinduet, så hun lå hele natten og innbilte seg at det krøp rotter i vinduet… Og jeg sov som en stein, og hun var redd. Og det var ikke akkurat kaldt der inne heller, så det gjorde ikke saken bedre for henne stakkars. Men, heldigvis så hadde vi en lang kjøretur foran oss dagen etter og, så hun fikk plenty tid til å sove i bilen.
Om morgenen spiste vi en god knekkebrød frokost i hagen hos baptistene. Der var det nydelig med sand og palmer. Heelt nydelig rett og slett. Og Cola til frokost, siden det var det kalde vi hadde. Det var så fint der! Etterpå kjørte vi på markedet. Der var det smykker, stæsj og skinn til salgs. Men folk var i overkant innpåslitne. Ganske så intense, men det var gøy. Jeg kjøpte masse gøy Afrika stæsj.
Etterpå var det av gårde Kåre til WAZA! Det er en av de største nasjonalparkene her. Vi fikk kom fram og skulle i noen hytter som var nydelig idylliske. Helt supre. Det var en air con der som bråkte enormt mye, men rommene var koselige, og utsikten var virkelig fantastisk!!! Det var nydelig. Vi gikk på restauranten før safari, og gjett hva jeg drakk??? Jeg drakk kald øl! Mmmmmmmm!! For første gang på mange måneder fikk jeg meg en duggfrisk øl på en varm dag! Det var så nydelig. Jeg kjente nesten at jeg ble litt brisen etter bare en øl… :)
Etter dette var det safari. Vi leide en guide og kjørte rundt i parken. Nydelig natur og masse kjekke dyr. Vi så det vi tror var en liten løveunge. Og heeeeeelt ferske løvespor. Gresset var så sykt høyt, at løvene gjemte seg. Kanskje de stod å jaktet på oss mens vi stod å så på antiloper. For det så vi mange av. Og masse fugler. Og elefantbæsj! Men vi fikk ikke se så mye denne dagen. Likevel så fikk vi opplevelsen av å kjøre rundt i nydelig natur med en solnedgang uten like! Fantastisk!
Når vi kom hjem gikk vi på restuaranten igjen. Og spiste pommes frites og kylling. Og jeg tok meg jammen en øl til jeg, sammen med Synnøve. Super godt! 2 øl på en dag, det er ikke verst. Det var en rotte eller to på restauranten. Og masse hvite. Vi følte litt vi var i syden, varme, restaurant og bare hvite rundt oss.
Om natten når vi skulle sove, delte Monica og Synnøve seng, for ingen ville ligge under vinduet. De fikk ikke sove så mye denne natten heller de, for myggnettet falt ned ca 1000 ganger. Det er ikke det beste å våkne begravd i myggnettet. :)
Dagen etter var det morgen safari. Samme guiden som dagen før. Han var litt forkjølet, og hadde en tendens til å snyte seg ut vinduet. Jeg og Synnøve var litt uheldige når vi så ut vinduet og han plutselig snøt seg. Han traff meg på armen og Synnøve i ansiktet…. Mmmmm…. Hærli… :)
Men iaffal, vi fikk se giraff! På skikkelig nærmt hold! Den var så fiiiiiiiin!! Mye finere enn på tv! Det var ganske gøy å kjøre rundt der. Følte jeg kjørte rundt inni tv’en på Discovery channel! Det var helt sånn. Plutselig kom det mange antiloper, og noen vortesvin og masse forskjellige dyr! Og en hel flokk med giraffer! 12-13 stk! Drit kult!Etterpå var det avgårde til Romsiki. Det er en liten landsby med masse flotte fjell. Der kom vi fram på kvelden etter en tur på de værste veiene ever! Men da kom vi virkelig på det fiiiineste hotellet. Nydelig. Små hytter i nydelige omgivelser. Og det var så rent og fint. Og så gjennomført fint! Veldig bra. Der spiste vi middag, og den var nyyydelig! Sannsynligvis det beste vi har smakt mens vi har vært her!
Dagen etter gikk vi på tur i fjellene og i byen. Fjellene var fantastiske. Byen var så som så... Det første stedet jeg har møtt i Kamerun som tydeligvis lever av turisme... Folk hev seg over oss for å selge all slags greier, og jeg følte landsbyen var litt tillaget for rike hvite... Men ca va lissom. Det var kjekt!
Etterpå kjørte vi tilbake hele den humpete fæle veien og til Garoua. Den byen er visstnok omdiskutert til å være en av de varmeste byene i verden har vi hørt. Og jeg kan fortelle at den var steike varm. Når vi kjørte i bilen og hadde vinduene åpne var det akkurat som om en hårføner blåste rett på oss. Og vi møtte Sahara tåke. Det lå sand tykt over hele byen, og vi så ikke en meter framfor oss. Kjempe stilig å ha opplevd et slikt fenomen, tåke av sand lissom!
I Garoua bodde vi på et greit nok hotell over natten. Vi har blitt godt vant nå! Så om morgenen kjørte vi ned til en liten innsjø. Det er visst en STOOOR innsjø i regntiden, men den tørker opp. Der bor det en "liten" flodhest som heter Africa! Og denne skulle vi få møte. Så vi gikk ned til vannet, og det kom noen karer som lokket den opp. Og der kom vi helt inntil og fikk klappe og mate den!!! Jeg har matet og klappet et av de dyrene som dreper flest mennesker på et år!!!!! De er så syyykt kult det! De er jo kjempefarlige! Nei, kule ting. Opplever litt her i Afrika gitt!

Må bare forresten fortelle om politiet her i Kamerun. Det er nemlig MASSE kontroller på veiene her i landet. Men de sjekker ikke fart eller sikkerhetsbelte liksom. Neida, når de ser bilen ligger de på bakken og slapper av. Også plutselig ser de at det er hvite i bilen. Da blåser de i fløyten for at vi skal stoppe. Og hva vil de?? Enten stå å se på oss litt, eller kanskje sjekke oss opp litt... Eller være korrupte og forlange penger for at vi skal få passere. Det er ganske spesiellt å sitte i bilen og svette og være ekkel og være omringet av piliti med SVÆRE gevær, også bli sjekket opp. Leeni sa ifra til han ene en gang. Du er en autoritet, du kan ikke holde på sånn... Hehe... Da ble han skikkelig fornærmet og tuslet avgårde med halen mellom beina. De sitter forresten å drikker øl mens de ligger der å slapper av da... Ordentlig politi kan man si... :) De ene prøvde å presse oss for penger, men sjåføren kranglet i sikkert en halvtime, og gjorde at vi slapp unna! Fin fyr!

OI! Det glemte jeg! Både på veien til og veien hjem møtte vi masse aper! De stod i flokker ved en bro! Og vi matet de fra bilen! Råkule vesener altså!! De er bare såstilige. Det var noen små, og noen mammaer med baby på magen og noen SVÆRE!!

Det har vært en fantastisk ferie! Vi har hatt det SÅ gøy, slappet SÅ av og sett SÅ mye! Kjempekjekt!

Men jeg sitter på internatet å skriver nå, og gidd rett og slett ikke mer. Bloggen ble nå lang nok denne gangen og gitt!

Nå er det bare noen og 20 dager igjen. Dvs sikkert ikke så mye mer blogg igjen. :) Blir godt å komme hjem å se alle sammen, men blir en ordentlig kontrast å komme fra fattigdommen her til kjøpekaoset hjemme... Gleder meg ekstra masse til å se Tore gutten min! Jeg laget bok med bilder av han før jeg dro,og den er flittig brukt! Glad jeg har den med altså!

Jess, nei, me pratast folkens! Om kun kort tid!
Flodhest-klem fra Ape-Mia!

Vår 2.tur i bushen +++

2007-11-27T20:03:00.001+01:00

Frokost hos Mario! Kosli!

Finn Ove på toppen av bilen. Shopper ved og bananer!

HEhe! En skikkelig Afrika do! Jeg har klart meg i 2 måneder her uten å måtte gå på en eneste hull i bakken do. Ingvild og Leeni er veteraner på hull i bakken do nå!

Vi kjørte i bushen... Bokstavelig talt...

Meg og Monica ved fossen.

Meg og Synnøve under fossen

Søte Synnøve i gresset! Med Finn Ove i bakgrunnen...

Mario. Bedre kjent som Levis reklamen på dette bildet... :)

Vi fikk bananer av Finn Ove. Kan fortelle at de veide litt...

Tur i bushen

2007-11-19T18:00:00.000+01:00

Hei hå folkens! Nå har vi vært på enda en bushtur. Tenkte jeg fikk skrive i en fei og legge ut en blogg siden vi drar til Waza i morgen på 5 dagers tur. Og om jeg skulle skrive om alt i en blogg, så ville det blitt enda en sånn kjeeeempelang blogg.
Ijaffal, klokken 7 søndags morgen bar det av gårde. Vi skviset oss sammen i bilen til Mario. Jeg var så heldig at jeg fikk sitte fremme, så jeg satt ikke skvist, men måtte til gjengjeld ha masse bagasje på fanget. Men det gjorde ikke noe! Vi kjørte i litt over en time før vi kom fram til en kirke i en relativt stor landsby i bushen. Vi var ganske sent ute, men dette er nå afrika, så gudstjenesten hadde såklart ikke begynt. Ting tar så syyykt lang tid her! Alt tar tid. Ikke noen tidsklemme her for å si det sånn. Bare det å skulle betale for varene i en butikk tar sin tid. Er man en stressa og presis person er man nesten garantert å få høyt blodtrykk.
Ijaffal, nok om det. Der kom vi til kirken, og det vi ikke visste var at det skulle være sånn høsttakkefest. Den har vel egentlig vært for noen uker siden, men det er så mange sånne bushkirker, så de norke prestene må ta de litt etter hvert, de klarer ikke ta alle på en gang. Vi møtte Finn Ove, presten, ved kirken. Han hadde overnattet. Så begynte gudstjenesten. Og hvor satt vi??? Jo, vi var en form for æresgjester eller noe, så vi ble plassert bak alteret, slik at alle satt å så rett på oss. Heeeelt framst liksom, ved siden av prestr og alle sånne viktige kirkefolk. Det var en smule flaut. Og jeg hadde skjørt på meg… Og vi satt litt sånn høyt oppe, så jeg måtte konsentrere meg om å sitte svært pent i den nesten 4 timer lange gudstjenesten…. Når vi egentlig trodde den var ferdig så startet en form for pengegivning. Dvs, alle kirkens medlemmer gav penger. Og de forskjellige landsbyene ble samlet og danset inn i kirken. Det var knallstilig. Vi måtte og gi penger, det er som en slags større form for kollekt. Denne dagen gir man en del ekstra, sånn at den innfødte presten kan få lønn og sånn. Når det var vår tur, måtte vi gjøre som alle andre. Gå ut av kirken, ligge pengene våre i en fin skål, og danse inn igjen. Mario tok helt av når han danset oppover, og de innfødte elsket det! De hylte og lo og danset med oss. Og vi måtte stå helt der med alteret danse til sangen var over. Folk var så happy av synet av 7 dansende hvite folk at de kom og la penger i hodet på Mario og Finn Ove. Det var helt vilt og veldig gøy! Se for dere oss der da… Hvite og stive blant alle disse folka som ikke eier bein i kroppen, de er så bøyelige og tøyelige og rytmiske. De må ha sett så sykt dumt ut, men det var veldig gøy. Etterpå kom det en i landsbyen som hadde kamera. Han ville ta bilde av oss. Det er ikke hver dag det kommer 5 hvite jenter til byen.
Etter gudstjenesten måtte noen av jentene på do. Det var en sånn hull i bakken do. Og ”døren”, som bare var en plate som måtte settes opp, lå halvveis over doen. Skikkelig ekkelt. Og det var ikke godlukt som slo mot oss for å si det sånn… Jeg måtte stå utenfor mens de andre tisset, for døren var ikke bred nok til å dekke døråpningen. Ingvild var den som fikk den tvilsomme æren av å tisse først, og når hun satt seg kom det opp en haug med fluer som koste seg nedi hullet. Jeg kan fortelle at jeg var sjeleglad for at jeg ikke måtte tisse.
Etter dette ble vi invitert til middag hos presten. Der hadde konen laget mat. Så der spiste vi litt. Jam poteter, couscous og kjøtt i peanøtt og tomat saus.
Så var det avgårdekåre til vårt egentlige mål for dagen. En foss langt ute i bushen. Da delte vi oss opp slik at vi slapp å sitte skvist i bilen til Mario. Og vi kjørte virkelig i bushen. Gresset var så øyt at vi visste omtrent ikke om vi kjørte på vei eller åker. Det var høyere enn bilen og høyere enn oss. Det var ganske kult. Når i var framme kan jeg fortelle at jeg angret på at jeg gikk med skjørt. For vi måtte gå et lite stykke gjennom dette gresset også. Ingvild har jo skikkelig slangefobi, så hun satt på ryggen til Mario. Og jeg hadde skikkelig angst for hva som befant seg i gresset og som kunne finne på å krype oppetter beina på meg… Fossen var veldig fin den. Det var en grotte under fossen, men der turde ikke jeg gå ned i bare skjørt. Det var ekkelt nok å komme meg bort til fossen. Så de andre gikk ned, og Synnøve ble stående med meg. Hun var så snill at hun foreslo at vi kunne bytte. Så da stod vi der, midt ute i bushen og kledde av oss. Så da fikk jeg meg en bukse og vi kom oss ned i grotten. Det var veldig fint der nede. Skikkelig som tatt ut av en Tarzan film. Med sånne lianer som Tarzan slengte seg i og alt! Kult! Synnøve som var så grei at hun tok på seg skjørtet mitt fikk 3 stikk av ett eller annet slag…. Ooops… Apropos stikk. Jeg har fått et heftig et på den ene ankelen min… Ankelen er i alle fall 3 ganger større enn før… Klarer ikke bøye den, og huden er helt strukket. Og det klør og gjør vondt. Satser på at litt allergi medisin skal gjøre susen så det forsvinner.
Etter fossen skulle vi hjem. Men jeg og Synnøve som satt på med Finn Ove måtte bli med flere steder først. Først til en syk mann ute i bushen som ikke hadde familie og ønsketå snakke med prsten. Dessverre var mannen død for 3 dager siden når vi kom. Men vi fikk sett inne i huset hans. En stråhytte som var rimelig spartansk. Det gjør vondt å se hvordan noen kan bo. Det var gjerne 2 mursteiner som holdt oppe stråtaket. Og på bakken lå det noen utslitte klær som fungerte som seng. Med 7-8 mursteiner foran. I midten var det en liten ildplass, og det var det. I regntiden og nå når de begynner å bli kaldere om nettene må det ha vært uutholdelig kaldt og trekkfullt. Mn Finn Ove sa at det er ytterst få som bor slik. De fleste har skikkelig mur under strået og har gjerne litt større hytter og. Denne var sikkert 2 kvadrat.

Etter dette måtte Finn Ove til en landsby for å møte en landsby sjef. Der måtte i vente i 7 lange og 7 brede. Vi satt i bilen, for vi var så slitne. Og bilden var omringet av barn som syns det var spennende med 2 hvite jenter. Vi følte oss litt som dyr i en dyrehage. Innestengt i bilen (buret) med publikum som peker og ler. Men det er jo litt arti og! Vi ser sikkert litt rare ut, i alle fall når vi var svette og ekle og slitne.
Etterpå kjørte vi ned til en plass der kirken har fått lov å bygge kirke. Vi fulgte etter, men når vi måtte inn i en ny sånn strå jungel, bestemte vi oss for å dra tilbake til bilen. Der stod det 5-6 unger og så på oss. Og Synnøve klatret inn i bilen og glemte at den hadde alarm. Så alarmen gikk den. Og det var ingen stille alarm for å si det sånn. Og Finn Ove var jo langt unna han. Synnøve hoppet ut av bilen hun kvapp sånn. Og så hoppet hun inn igjen for å prøve å slå denav og tykket på det som var av knapper i bilen. Og jeg holdt på å knekke av latter! Så vi stod der, rimelig flaue og hele landsbyen kom løpende for å se! Plutselig stod det sikkert 40 mennesker og lo av oss! Heldigvis slo den seg av etter 5 minutter, men da stod jo alle å stirret på oss, og vi ble jo ikke mindre spennende

Jah, så det var vår søndag. Kjekk den! I morgen er ut på tur igjen. Vi skal overnatte i en by som heter Maroua, deretter i Romsiki. Så ankommer vi nasjonalparken Waza. Der skal vi og overnatte. Så blir det Maroua igjen og vi er hjemme lørdag kveld!
Gleder oss! Vi snakkes folkens!

Klem fra meg!

Høstferie!

2007-11-17T16:46:00.000+01:00

Nå har vi høstferie! Vi skal ta oss en langtur i neste uke! Og etter den uken er det bare to uker igjen på jobb. Deretter blir det pakking og avreise til Limbe. Der skal vi tilbringe en uke på svart lavasand og prøve å bli litt brune før vi kommer hjem. For vi er dessverre like bleke som når vi dro fra Norge… Men den uken har vi store planer om å bli BRUNE!! :) Superbrune! Så skal vi komme hjem til alle dere som er skikkelig vinterbleke! Blir godt å komme hjem. Det er nå enda en stund til, men nå kommer tiden til å gå kjempefort fremover. Blir godt å se alle igjen! Vet de fleste av oss fem gleder oss til å møte igjen våre nære og kjære! Jeg gleder meg i alle fall masse til å se min søte kjære Tore gutt igjen. Og Mamma og Pappa såklart! Og til å være masse med Kristine før hun drar av gårde i 4 måneder! Og jeg har planer om at vi jentene må ta en kjempefest den 22 des!! SÅ kan jeg sitte i en noe redusert tilstand på flyet til Oslo dagen etter! For julen blir i Oslo i år! Blir bra det!

I går kveld og i dag formiddag har vi vært på markedet. Vi har kjøpt oss masse stoff alle sammen til å sy oss klær. Jeg skal lage meg joggebukse av det Kamerunesiske flagget, julekjole og Afrika kjole. Har begynt å lure litt på hvordan jeg skal klare å få alt med meg hjem igjen… Men det går vel det og… Har nemlig kjøpt en del her etter hvert. Vi har en lokal kunstner som jeg har kjøpt bilder av og en lokal treskjærer som lager knallkule figurer! Vet ikke om jeg noensinne kommer til å bruke noe av det, men det er jo en måte å støtte lokalbefolkningen på. Vi kan jo ikke bare gi penger i hytt å pine heller…

I uken var jeg og Synnøve på støttegruppe møte. Støttegruppe for mennesker som lever med HIV og AIDS. Det var spennende å se hvordan slikt foregår her. Det hele var egentlig veldig fint. Det var en 10-15 personer som snakket om ting. Leste litt i bibelen og fikk opplæring i forskjellige ting. For eksempel å lage såper som kan selges. Denne uke laget de sopp-te som skulle styrke immunforsvaret. Vi ble tatt godt imot og er invitert igjen på neste møte om 2 uker. Vi har bestemt oss for å skrive bachelor oppgave om forebyggende arbeid ved HIV og AIDS. Så da får vi bare benytte oss av muligheten til å få materiale nå når vi er i et AIDS land. Det er ganske spennende.

Ellers så var jeg med å tok imot en ny baby hinn dagen. Dessverre var det en litt komplisert fødsel, så jeg klarte det ikke alene. De måtte tilkalle lege og det hele. Men det var ikke min feil asså, det var bare hodet på babyen som var så sykt stor og damen som var veeeldig smal over hoftene. Etter fødselen skulle jeg ta ut morkake og sånn. Da hadde jeg stått rett opp og ned i over en time,. Hadde på meg sterile hansker, så kunne ikke så mye som klø meg. Og jeg hadde drukket lite, og spist lite, og det var sikkert 35 grader. Så når alt blodet plutselig fosset ut sammen med morkaken gikk jeg i bakken… Eller, jeg gikk ikke i bakken, men det var hakket før. Leeni måtte stå bak meg og holde meg, og jeg så ingenting, alt var bare hvitt. Så til alle dere som er så sjokka over at jeg er blitt sykepleier, så blodredd og pysete som jeg var; jeg er visst fremdeles ikke helt over det. Men tror nok at mangel på æske hadde ganske mye å si. Dagen etter på jobb visste hele sykehuset at en nasara hadde gått i bakken, og jeg ble spurt sikkert 100 ganger om hvorfor jeg falt… Ryktene går… :) Men det går bra asså! Det var ikke så alvorlig! :)

Vi koooooser oss med pakkene vi fikk i posten. Plutselig har jeg MASSE klær å gå med, og vi spiser knekkebrød til frokost! Mmmmm!!! Og ikke minst! SNOOOOOP!!!! Vi har norsk SNOP!!! NAMNAMNAM!!! Hihi! Det er litt preget av nesten 2 måneder i en pakke, men vi er evig takknemlige vi! Det er jo så godt!

Siden jeg ikke er hjemme i neste uke og ikke kommer til å ha tilgang på internett vil jeg benytte muligheten til å ønske svigermor Solfrid MASSE gratulerer med dagen!!! Håper dagen blir strålende bra!! :)

I kveld skal vi spise norsk lasange, spise chips og snop! Gjett om vi gleder oss! Dette blir en knall lørdag! :)

Så nå hører dere ikke fra meg på en stund, jeg skal se giraffer! Håper jeg!!!
Ha det bra alle sammen! Vi sees om kun kort tid. Bare en måned igjen! Shit!
Har forresten store planer om å overtale om at han og jeg skal bli misjonærer! Jeg kan jobbe på sykehuset her og han kan jobbe med data ting! :) Jeg tror jeg er blitt litt forelsket i dette landet! Vil veldig veldig gjerne tilbake her engang!

Store Cameroun klemmer fra Mia!! :)

2007-11-13T19:09:00.000+01:00

På konsert i mørket!Med mario i bakgrunnen!

I bussen på vei til Mbe.

Alle jentene i en buss for oss selv! Luksus!

Jeg er nå meg selv.... Søl blir det alltid... Sprite over hele meg... Måtte sitte sånn en stund for å tørke... :)

Feriehuset i Mbe

Dusjen i feirehuset..... :S

Her er vi på spedalskleir. Dette er personaldoen....

Her sitter vi med en spedalsk og hans familie...

Synnøve med en herlig liten jente på leiren!

Her har vi en "bensinsstasjon"... Lassa kjøper bensin!

Slik fyller man bensin i Kamerun... Med kanne og et blad...

Her vasker vi hender. Fra en tønne med vann som sikkert var 1 år gammelt... Vi følte oss veeeeldig rene etterpå...

Utenfor huset!

Et esel... Dette vekket oss om natten. Vi trodde det var elefanter.. :)

Hos familien til Lassa på middag!

Hele familien uten for huset til Chance.

Inni en stråpub! :D

Inni puben med faren til Lassa!

Meg og parafinlampen... Luktet ikke i det hele tatt...

I kirken. Vi var ca 30 min for tidlig. Derfor det er så tomt..

Utenfor Lamidoen. I "tronen"

her sitter vi da! I tronen, mens alle andre sitter på bakken... Sånn er det å være hvit i Afrika!

Inni en ny pub!

En tradisjonell bar, der de serverer heimebrygg.. Det luktet gjær og så egentlig ut som det og... Vi smakte ikke...

Her er bussen vi tok hjem. De klerte å stable 23 stk inni og noen på taket. Vi satt stappet bak...

Her er beibieb jeg tok imot!! Jeg fikser navlestrengen!

Jeg og den nyfødte! Ca 1 min gammel... :) Dessverre ble bildet veldig mørkt...

Her veier jeg..

Her er han påkledd og fin! Sammen med jordmoren sin!

Her er Synnøve med "sin" beibi som vi gjenopplivet. De var så søte og små!

Her er jeg med min lille prematurbeibi! Pitteliten og søt! Og jeg er litt svett og sliten... :)

Beibier og boyband på bensinkanne!

2007-11-13T18:33:00.000+01:00

Søndag 11/11-07

Jah! Kan fortelle at dette har vært en innholdsrik helg!

Det begynte på fredag. Da var jeg og Synnøve på føden og det kom inn et pittelite par med for tidlig fødte tvillinger. Disse var helt livløse, og vi har drevet gjenopplivning. Vi holdt på i flere timer. Først med hjertemassasje og innblåsninger med en sånn maske sak. Deretter brukte vi masse tid på å rett og slett massere de for å få sirkulasjonen i gang. De lå på et sånt bord med varme i, og det var så sykt varmt at svetten rant! Etter hvert begynte de å gråte og sprelle! Det var altså så gøy! Og vi gjorde alt nesten alene. Sykepleierne på posten gikk omtrent med det samme vi kunne høre at hjertet hadde begynt å banke, så da stod vi studentene der alene med de. Når de var noenlunde stabile veide vi de. Vi hadde hver vår. Min lille beibi veide 1230gr og Synnøve sin veide 1290gr. Vi glemte å måle de i farten… Heh… Når vi følte oss trygge på at de var i god form bestemte vi oss for å gå, da hadde vi vært på jobb i maaaaange timer. Så skulle vi bare si hadet til Synnøve sin beibi, de lå nemlig ikke på samme rom. Når vi kom tilbake til den lå den livløs igjen. De er bare 2 personer på en kveldsvakt på ca 30 pasientsenger + 5 føde senger + prematuravdelingen. Så de hadde rett og slett ikke sett noe til beibiene…. Så da var det på an igjen. Full gjenopplivning. Vi klarte det heldigvis denne gangen og! Det var både gøy, skremmende og ekkelt. Gøy fordi vi klarte å redde de, mye helt på egenhånd. Skremmende fordi en student skal egentlig ikke under noen omstendigheter få et slikt ansvar som det vi fikk der. Og ekkelt fordi vi følte vi ikke hadde kontroll over situasjonen og ikke fikk den hjelpen vi bad om.
Etter hvert når beibien virket stabil igjen bestemte vi oss for å gå hjem. Da var vi så slitne i kropp og hode begge to at vi nesten ikke maktet den korte turen ned fra sykehuset. I ettertid så har det egentlig vært helt utrolig. Vi har prøvd å hjertemassasje på 2 bitte bitte små beibier og vi har reddet 2 liv. Vi er egentlig ganske stolte! Det føles godt! Blir spennende å komme på jobb på mandag og se om de fremdeles har det bra. De ville nemlig ikke putte beibiene i kuvøse før foreldrene har betalt. Det koster 50000 CFA å legge tvillingene i kuvøse. Det er litt i overkant av 600 NOK, og det er en god månedslønn her. En sykepleier tjener 52 000 CFA i måneden. Så dersom foreldrene ikke har mulighet til å betale for kuvøsen så vil nok etter all sannsynlighet ikke tvillingene klare seg. Det er ganske fælt.. Det er sånn at jeg har kjempelyst å betale. Men da har man så himla mange etiske spørsmål, hvem skal vi betale for, er noen mer verdt enn andre osv osv… Men vi satser alt på at det ordner seg! Er spent på mandag!

Også var jeg og Monica oppe hos ”sjefsmisjonæren” for å spørre om lån av feriehus til Mbe. Vi satt der en stund, og når vi skulle gå så kom hun på at vi ikke hadde fått sett påfuglungene hennes. Hun hadde nemlig vært på reise, og når hun kom hjem hadde påfuglen hennes fått egg. 5 stk var klekket, 1 stresset for å komme seg ut og 1 var forlatt av mammaen. Så Ranveig tok inn eggene og den som var halvklekket, pakket de inn i en sokk og puttet de i BH-en. Også ”ruget” hun egg hele natten. Om morgenen begynte de å klekke. Den som allerede hadde klekket litt døde, den andre i beste velgående. Så der skulle hun å vise oss. Og ALLE var vekke! Påfugl mammaen stod å ropte på dem, og Ranveig ble helt fra seg! Alle kyllingene var vekke! Vi trodde de mest sannsynligvis var stjålet, for påfugler er ganske verdifulle. Vi spintet rundt hele stasjonen og leitet! Ranveig ropte på vaktene og heldigvis var det en jente som selger bananer som hadde sett de. Når vi fant de kom det en drøss med unger som hjalp oss med å finne de! Det var en seriøs jakt! Jeg fikk den ene! Jeg har med andre ord holdt en påfugl beibi!! Det er ganske kult det! De hadde rømt ut gjennom nettingen! Nå er den fiksa og mor og barn har det bra. Ranveig pustet lettet ut og fortalte at det var slitsomt å være småbarnsmor! Hehe. Det er liv på en misjonsstasjon!

Ellers så har vi vært på tur i helgen! Det har vært en opplevelse kan jeg fortelle! En som heter Lassa tok oss med til en plass som heter Mbe. Vi leide buss og sjåfør, og lørdag morgen begynte vi turen! Det var en artig tur, etter ca 15 min kjøring gikk vi tom for bensin… Så der stod vi, midt på landeveien… Heldigvis var vi ikke så langt fra en bensinstasjon, så sjåføren tok en moto-taxi og fikk hentet en kanne med bensin.
Vi kom fram til plassen vi skulle bo. Det var et hus som er eid av misjonsstasjonen her og vi fikk leie det. Dessverre så hadde de glemt å si ifra til ”vaktmesteren” at vi skulle komme, så det var ikke helt rent og manglet sånne ting som håndklær og sengetøy. Men etter noen telefoner så ordnet det seg supert, så det var ikke noe problem i det hele tatt!
Deretter dro vi på en leir der det bor spedalske. Det var faktisk ganske så spesielt. Spedalske er liksom sånn man leser om i historiebøker og bibelen, men nå har jeg sett de i levende live. De var ikke så alt for hardt angrepet de fleste av de, men det var noen manglende føtter og fingrer og litt sånt. Så gikk vi å dillet rundt der, og kikket litt. Egentlig ganske morbid, nesten et levende museum….
Etter dette dro vi tilbake til huset, for Leeni var så grådi dårlig. Så da ble det bestemt at Ingvild og Leeni skulle dra hjem til huset her vi bor, mens jeg, Monica og Synnøve skulle overnatte i Mbe.
Før Leeni og Ingvild dro var vi innom faren til Lassa. Han er også faren til kontaktpersonen vår i Norge. Så der spiste vi god mat og hadde det veldig koselig. Haha, vi skulle be før maten, men Synnøve glemte seg og begynte å spise, for de ba etter maten var på fatet. Så Synnøve glemte rett å slett å be i Mbe! Hun ble en smuuule flau!
Faren viste oss huset og huset som Chance har bygget ved siden av. Det var veldig kjekt. Etter dette var det en tur på et lamidat. Dvs enda en ”kongebolig”. Vi var så mange at vi måtte kjøre to turer, og mens vi ventet på Monica og Leeni, satt Synnøve og Ingvild seg på en sten. Da ble de RIMELIG raskt hevet vekk! Det var nemlig tronen til Kongen…Etter dette tok Ingvild og Leeni bussen vår og sjåføren vår med seg hjem igjen. Kongen var vekkreist denne helgen, så han fikk vi ikke møtt, men vi fikk spasert rundt i Mbe. Det var ganske Afrika, og Lassa og faren fikk ganske så mye oppmerksomhet som vandret rundt med 3 hvite jenter. Vi har funnet ut at det er litt status det.
Hehe, vi har helt vent oss til at ALLE stirrer på oss, vinker til oss, snakker til oss, tar oss i hånden. Vi er nesten som filmstjerner. Så det kommer til å bli SÅ rart å komme hjem når folk ikke håndhilser eller hilser. Her hilser vi jo på alle vi går forbi. Alle sier hei til alle! Jeg kommer til å bli travel når jeg skal håndhilse på alle på hele torgallmenningen….Og tror kanskje folk kommer til å tro jeg er en smule tussete…. Men men!
I alle fall. Etter dette gikk vi på en pub og drakk Fanta sammen med faren. Dette var en pub med strå vegger. Ganske kult! Så satt vi inni der og koste oss og pratet med bartender og faren og etterhver Lassa. Og vi delte ut telefon nummerne våre til alle! Det er jo et Kamerunesisk kontantkort, så jeg er ikke redd for å bli forfulgt i Norge. Etter dette gikk vi hjem. Da var klokken blitt mye. Vi fant ut etter hvert at strømmen funket ikke i huset. Så da måtte vi tenne parafinlamper. Jeg kan fortelle det at når det er sikkert 25-30 grader inne fra før av, så blir et ikke bedre av parafinlamper. Vi holdt på å renne vekk! Og det blir jo bekmørkt i Afrika klokken seks, så lampe måtte vi ha. Etter en stund kom Lassa sammen med 2 brødre og en kompis. De satt seg inn og sang for oss. Skikkelig boyband med bensinkanne tromme! Det var veldig kjekt.
Etterpå fortalte de en historie. Vi trodde det var en vits, og den handlet om en mann med et stooort hode, en mann med en stooor mage og en mann med et pittelite ben som skulle finne honning. Med litt kommunikasjonsproblemer og med litt dårlig afrikanerengelsk, ble det hysterisk morsomt. Både vi og de lo så vi gren. Vitsen som viste seg å være en gåte/visdomsord eller ettellerannet var egentlig ikke morsom, men ting blir morsomt her på en måte!
Etterpå spilte vi spill med peanøtter! De har en helt egen evne til å kose seg med små ting. Det var noe vi garantert hadde syntes var kjedelig i Norge, men det var knallgøy. Vi kooooser oss med peanøtter, de er kokt og grillet og smaker kjempegodt. Disse gutta syntes tydeligvis ikke det smakte i det hele tatt, så straffen for å tape spillet var at man måtte spise en nøtt! Shit liksom!
Vi spurte Lassa om han kunne overnatte, for det var en smule ekkelt å sove der helt alene… Det kunne han. Så jeg, Monica og Synnøve samlet oss i en dobbelseng under ett myggnett. Strålende behagelig i 50 grader! Det var nok ikke 50 grader, men det føltes litt sånn pga parafinlampene. Men vi hadde det morsomt vi i myggnettet vårt! Etter hvert klarte vi å sovne, men våknet midt på naten av at det stod en haug med elefanter i hagen og hylte!!! Men vi fant ut etter hvert at det var ikke elefanter, det var visst bare et esel…
Dagen etter gikk vi i kirken. Jeg kan love at vi ble stirret på. Det er ikke hver dag det er hvite i Mbe. Gudstjenesten var arti den, med masse sang og musikk. Men det stod en kirketjener ved siden av meg som sang som en katt med halen i klem… Men bortsett fra det var det knallgøy!
Etterpå gikk vi til Lamidatet igjen. Kongen var fremdeles bortreist, så jeg vet ikke hva vi egentlig skulle der. Men det var i alle fall satt opp ”troner” til oss hvite, mens alle kongens ministere satt på et teppet på gulvet ved siden av. Dette var utenfor Lamidatet, og rimelig mange av innbyggerne i Mbe stod å stirret på oss og! Her ble vi igjen purt om telefonnummerne våre, og vi gav de vekk igjen denne gangen og! Sånn i tilfelle kongen av Mbe skulle få lyst å ringe oss liksom…
Etter dette var vi en tur på et lite sykehus og vandret rundt litt mer. Også var det pub igjen. Vi var så dumme at vi bad om kald brus. Og da ble folk rimelig stressa. Da visste vi jo ikke at hele byen manglet strøm og vann….

Så var det hjemover turen da. Da følte vi vi var i Afrika! Inni en toyota hiace ble det stappet inn 23 mennesker. Vi satt som sild i tønne uten ett eneste molekyl med oksygen. Vinduene gikk ikke an å åpne, men det ene vinduet foran var erstattet av en treplate. Så på hvert buss stopp åpnet de bagasjerommet sånn at vi kunne få puste. Da bare heeev vi etter pusten, og inhalerte deilig støvete eksosluft! Mmmmm! Når vi trodde bussen var full stoppet den og tok på ENDA flere. Og noen på taket… Og bussen kjørte så fort at vi var redde for å velte! Men det gikk bra og det var knallgøy, og en SKIKKELIG afrika opplevelse.

Tirsdag 12/11

JEG ER ”JORDMOR”!!!!!!!!

JEG HAR TATT IMOT EN LITEN GUTT PÅ 3360 GRAM OG 52 CM!!!!!

ALENE!!!!!!!

Ja, hva mer skal man si?? Hehe! Stolt?? Øhm, ja det kan jeg love!

Mandagen begynte egentlig ikke så bra… Vi kom på føden og fikk beskjed om at tvillingene vi ”reddet” på fredag var døde. Den ene hadde dødd 1 time etter vi gikk, den andre ca 3 timer etterpå. Forferdelig trist… Men de hadde bare vært 6 måneder i magen til mammaen, så de var ikke så godt utviklet. I slike tilfeller kjenner jeg veldig på hvor urettferdig verden er. I Norge hadde disse fått intensiv behandling, og hadde hatt en mulighet for å klare seg. Her hadde de ikke nubbesjans… Veldig trist.
Så mandag var dagen for liv og død. Ikke lenge etter vi hadde fått vite dette fikk jeg nemlig den ære av å ta imot et lite nytt liv. Jeg kom inn på fødestuen eter at moren ropte ut på sykepleierne at de måtte komme. Jeg fikk hevet på meg forkle og sterile hansker, og før jeg hadde fått sukk for meg hang det et hode ut av morens kropp! Og jeg hadde egentlig ikke gjort noe! Men så måtte jeg jobbe litt. Finne frem kompress og tørke beibiens ansikt for guff og gørr, og deretter ta den rundt hode og hals og vri den ut. Den satt litt fast, men plutselig – PLOPP – var den ute! En liten herlig gutt! Jeg sugde slim og vann ut av munn og nese, og hørte den begynte å grine! Så klippet jeg navlestreng og fikk den på et bord der jeg kunne tørke den mer! Og veide og målte! Det var altså SÅ gøy! Etterpå fikk pårørende beibien mens jeg hjalp mammaen med morkake og sånt! Jeg fiksa det helt supert faktisk! Men kan LOVE at jeg var en smule skjelven!

Også fikk vi pakker i posten mandag kveld!! Vi hadde sendt noen før vi dro, og fått familie og kjære til å sende oss det vi fant ut vi manglet! så nå etter 2 måneder har vi fått de! Og det var rene julaften! Snop, knekkebrød og supper! We love it!!!! :)

Dette ble en laaaang blogg, men mye har skjedd!
Jeg er veldig stolt, det har vært noen dager med mange opplevelser! Jeg har lært mye og jeg har hatt det gøy!

Klem til dere alle fra Afrika jordmoren!

Hei Hå!

2007-11-07T12:51:00.001+01:00

Jeg kan fortelle at dere har nesten litt grunn til å være litt misunnelig på meg nå! Idag har vi planer om å jobbe nattevakt og tenkte å legge oss ut i solen og bli litt brune. Men det var faktisk for varmt til det, så vi gikk på internett istedet. Det er kjempe deilig og varmt og vi tusler rundt i singlet og shorts mesteparten av tiden.

Igår var vi på føden og jeg fikk sett en ny fødsel! Barnet hadde navlestrengen rundt hodet, så det var litt ekkelt en liten stund, men det gikk heldigvis strålende bra! Vi stod som noen nek å glodde mens damen presset og stønnet, og var rimelig facinerte. Etterpå møtte jeg faren til den lille jenten. Han ønsket å takke meg voldsomt for jobben vi hadde gjort! Han hadde nemlig sett at vi gikk inn på fødestuen, og var overbevist om at det var vår jobb som gjorde susen. Damen hadde nemlig ligget i mange mange timer helt siden dagen før, og når vi kom så kom og beibien! Men som sagt, vi hadde stått der som noen nek og ikke gjort noe, så han kunne ikke akkurat takke oss for noe... Men hyggelig det! Og jeg, med min begrensede fransk forstod hva han pratet om, men jeg klarte ikke å forklare at jeg ikke hadde gjort en skit... Så han lever nok litt i troen på at 3 nasara jenter tok imot den lille jenten hans. HAn hadde forøvrig 8 unger... Han lurte på om det var på tide å slutte nå.... :)
Og enda en ting. Beibien var 3900 gr og 50 cm. Jordmoren var så frustrert, det var da en alt for stor baby! Det var jo ikke rart at fødselen var tung med en SÅÅÅ stor baby.
Vi prøvde å si det var ganske normalt i Norge, men det kunne hun ikke helt se for seg.

Ellers så var vi i kaffebesøk hos sykehussjefen igår. Han hadde fått tvillinger for en uke siden og ville gjerne vise de til oss. Selveste sjefen over sjefene liksom! :)
Det var to nyyydelige jenter, og vi koste oss. Monica holdt den ene!!!! Hun var så flink! Hun begynner å bli trygg på babyer snart! Eller..., Det var nok å ta litt hardt i.... Men hun er iallefall veldig flink!

Vi fikk popcorn laget på Kamerunesisk vis, dvs med sukker istedet for salt, noen slags boller og fiskechips... Bollene er deig som er fritert. Er egentlig ganske godt, men det kan hende pga jeg er i totalt underskudd på SNOP!!!!! VIL HA SNOP!!!! Det er jo ikke noe som er godt her jo... Det beste vi har funnet er en kjærlighet som er laget av melk...

Det var veldig koselig på besøk, men det var litt rart og, for det var bare vi norske jentene som fikk glass med brus i, familien fikk ikke noe, og det var bare oss som spiste av godisen. (Fiskechips er egentlig ikke godis...) Den lille sønnen på 4 år rørte ikke noe av maten.. Og ikke fikk han brus heller. Litt sært.

Etterpå var vi på konsert! En misjonær som hadde bursdag eller noe sånt, fikk det egentlig ikke helt med meg. Men det var iallefall musikk og dans og kjempekjekt!

Nei, da var hjernen tom for denne gang! Eller forresten, Gratulerer med overstått til onkel Kongo Knut som han likte selv å kalle seg! Happy birthday med dagen yesterday!! :)

I helgen skal vi på tur sannsynligvis! Til Mbe! Blir nok veldig kjekt!

Fortsettelse følger.....

Afrika klem fra Mia!

Bryllup, beibier og popcorn!

2007-11-07T12:47:00.001+01:00

Ballong restene etter Brann festen vår!! 8)

Svær gresshoppe som begynte å klatre på Gaston på jobben... Den var større en den ser ut på bildet... Nå er det ca 1000 av de! Igår var den en som satt seg på min bare arm! PANIKK!

Bryllupsbilen...

Brudeparet blir viet. På veggen foran er navnene deres stavet med dopapir.....

Slik kan et Kamerunesisk brudepar se ut!

Synnøve og vaskemannen på intensiven (kjæresten til Monica...)

Meg og majoren på akutten etter byllupet

Jeg lager popcorn! Rimelig fornøyd!

Det gikk ikke så bra med popcornet.....

Her fyller jeg vann som er kokt og filtrert.

Bretter kompresser på sykehuset. Slikt trenger vi ikke i Norge...

Beibien vi så poppet ut igår!

Meg og den lille ferske!

Så søte! På besøk hos Dr. Aroga. Sjefen på sykehuset

Monica holder beibi!!!!!!!!

Rimelig fornøyd!

Den stolte familien! Sykehus sjefen og hans familie!

Monica og Synnøve - Like søte som alltid!

Monica og Ingvild er jordmødre!!

2007-11-04T17:13:00.000+01:00

Jeg kan fortelle at jeg er i Afrika med to av de tøffeste jentene i verden! Her om dagen tok Ingvild imot en liten pike. Jeg hadde gått dobbelvakt på akutten og skulle bare inn å si hei til de som var på kveldsvakt på føden. Og idet jeg kommer inn på fødestuen står Ingvild pakket inn i forkle og med hansker, klar til å ta imot en baby! Så da fikk jeg sett min første fødsel og det med Ingvild som jordmor! Så da ble hun den første av oss jentene som tok i mot beibi! Syns hun er mega tøff! Det var altså bare SÅ råkult!! Det var et riiimelig stort øyeblikk! Og Ingvild var så flink!! De har vært på føden i 2 uker nå, men jeg hadde jo aldri sett før, så jeg bare stod å gapte. Og damen var jo nesten lydløs. Nesten sånn at jeg lurer på om en fødsel er så vondt som alle skal ha det til… Hehe, nei bare tuller. Det så ikke akkurat behagelig ut liksom…

Men en ting jeg har tenkt på… Det kom altså så mange liter med gørr og blod og vann. Hvorfor vil noen føde hjemme? Vet de da hvor mye guff som renner ut egentlig? Hvorfor vil folk utsette husene sine for slikt griseri? Det er jo en del å vaske da liksom… Kjekt at beibien blir født i rolige omgivelser og at det er behagelig for moren og blablabla, men nei… De kan ikke vite nok….

I alle fall. Da vet dere hva jeg mener om den saken. Jeg kommer til å føde på KK. Ikke at jeg har planer om å føde helt ennå da… Men i alle fall, nå falt jeg ut igjen! Monica har og tatt imot! Og det er i alle fall råkult! Monica som ikke engang tør å holde en beibi! Hun ør jo ikke holde barn i det hele tatt. Og der kommer hun hjem fra jobb fredag kveld og forteller at hun har vært jordmor!!! Nei, jeg er altså så imponert at dere aner det ikke. Og ifølge Synnøve og Ingvild var hun kjempeflink! Jeg er altså så stolt! Flinke jentene mine!! Hehe, de døpte beibien likså godt Bård! Tror ikke de afrikanske foreldrene kommer til å beholde det navnet. Litt vanskelig for dem å stave…

En ting er i alle fall sikkert, i neste uke skal jeg på føden og jeg vil og ta imot beibi!! Jeg skal så bli DEN jordmoren! Jeg skal være like tøff som de andre! Jeg er så stolt! De er veldig flinke!

I dag er det lørdag når jeg skriver, og jeg og Synnøve har vært i bryllup! I skikkelig afrikansk bryllup! Bare i kirken da… Det var masse liv og røre! Det var kor, klapping, skriking og dans! Det var så kult! Det var hushjelpen vår som inviterte oss, hun jobber i kirken. Vi vet ikke hvem som giftet seg, men det gjorde ikke noe. Tror egentlig at hele lokalsamfunnet dukker opp i bryllupet. Selve vielsen var mye som i Norge, bortsett fra at når en av de svarte ja så reiste folk seg og hylte av glede. Det var ganske crazy kult! Det vil jeg folk skal gjøre når jeg gifter meg og! Reise seg og hive konfetti og skrike fordi de er så glad! AIAIAIAIAIAAI!!! Tro rett og slett jeg må invitere en haug med afrikanere i bryllupet mitt! Også danser de! Til og med når det synges trege salmer danser folk rundt og klapper. Men når et av korene synger tar det HELT av! Da reiser folk seg, klapper, synger med og danser rundt i kirken!

Pappa og Pål; blir dere flau om jeg begynner å danse i midtgangen når vi skal i kirken på julaften??? Og om jeg skriker litt når jeg liker musikken?? Kanskje jeg stikker en tur opp til koret og klasker noen penger i pannen på den dersom jeg syns det er ekstra fint! Er det greit eller?? Hehe!

Ellers så går det veldig fint med meg nå! Har sluttet å spy og hodepinen er så godt som borte. De andre derimot… 3 stk har dessverre fått diare igjen… Så nå håper bare jeg og Synnøve på at vi slipper unna denne gangen… Jeg gidd i alle fall ikke bli syk igjen, er jo nettopp frisk. Men jeg blir jo ikke syk heller! Nå må vi nå snart være immune for det meste!
Savner øn pøh (litt på fransk) hjem på dager som i dag. Kristine har fest og ALLE er der! 8) Tore og alle jentene mine samlet på en plass! Misunnelig! Jeg mangler!!!!!!! Men kjekt alle har det gøy da, men savner ganske å være der med dere.
Sånne dager har vi alle her. Dager når vi vil hjem. Enten noen hjemme har det kjipt, eller noen har det veldig gøy eller det skjer noe spesielt. Da ønsker vi oss litt hjem til gamle landet. Men for det meste stor koser vi oss! I dag var jeg veldig glad jeg ikke var hjemme. Jeg satt ute klokken 18 i bare singlet og skjørt. Og snakket meg Tore som fortalte han hadde funnet fram vinterjakken! Jeg hadde helt glemt at det har begynt å bli kaldt hjemme! Jeg tenker det fremdeles er sånn sent august varmt! Men haha, det er det jo ikke! Hjemme er det flom og kaldt og drit! Her er det sånn ca 25-30 grader. Og ikke under 20 om natten. Nå begynner det å bli litt kaldere da… Nå kan vi faktisk risikere at det bli under 20 gradr om natten. De som har bodd her en stund hevder det kan bli SKIKKELIG kaldt… Dvs kanskje 20-25 grader om dagen! Shit! Det blir kaldt det!
Men likevel blir jeg ikke brun… Jobber rett og slett for mye til å bli brun… Sykt irriterende. Hadde jo store planer om å komme hjem som nesten svart. Jeg pleier å måle hudfarge med noen på akutten da. Jeg kan fortelle at jeg nærmer meg ikke de i det hele tatt. De ler godt når jeg forteller at jeg lå ute i solen mange timer en søndag for å bli brun. De syns vi er helt dust! Her er det jo status å være så lys som mulig. Det er og status å ha mange parykker… Det er nesten ingen som har hår. Det er bare sånne små krøllete fliser, og disse får de enten løshår i, flettet inn, eller dekker flisene med parykk.
Her hinn dagen satt jeg å kjedet meg på akutten og satt å greide meg i håret. Da satt han ene jeg jobbet med å nesten gapte, han var så fascinert over håret. Han spurte om han kunne få overta, han hadde så lyst å ta på nasara hår. Jeg bare lo det litt flaut vekk. Gidd ikke at de begynner å grafse meg i håret liksom… Men har jeg fortalt om første gangen i kirken? Om jeg har det, så får det bare være, jeg forteller det igjen. Jeg satt ved siden av en dame og hennes lille datter. Vi satt rimelig trangt og ett av mine blonde hårstrå datt av. Og damen tar håret ruller det mellom fingrene, viser det til datteren, snur seg og viser det til folket på raden bak, g deretter sparer hun på det. Et blondt hår liksom!

Nei, nå avslutter jeg! Må bare nett fortelle om mitt forsøk på å lage popcorn… Siden jentene er syke tenkte jeg at jeg skulle lage popcorn. Jeg begynte og det gikk ganske greit. Jeg poppet en halv panne, men så tenkte jeg at jeg skulle gå inn til Ingvild med en skål. Så jeg skrudde av gassen. Deretter kom jeg inn igjen og skulle poppe videre. Dessverre glemte jg meg et lite øyeblikk og der stod nesten hele pannen i full fyr! Hele huset ble dekket av tykk ekkel røyk og jeg måtte LØPE ut med pannen! Vi har luftet i mange timer nå, men lukten forsvinner ikke… Kan ikke sette vinduer og dører på vidt gap heller for da kommer jo de EKLE gresshoppene inn! Så nå er alle røykforgiftet på grunn av meg! Oooops!

Stor røykfull, svidd klem fra moi!

Au revoir!

2 del av 100000 bilder! OBS!! NB!! 2 nye inlegg nedenfor!!! NB!!! :)

2007-10-29T21:17:00.001+01:00

På petit marchet

Kjøtt markedet...

En liten bod med diverse.

Meg og Mocs foran kjøtt markedet.

Inne på markedet!

"Apotek" Rosa, røde, lilla og grønne piller! De har skikkelige apotek og altså!

En bod i fiskemarkedet. En del fluer...

Levende dyr delen av markedet.

Krydder ++++

Jeg handler bananer!

Legg merke til hva de har mellom seg....

Kvelds med Mario og Hald-jentene; Eline og Helene.

Ved Lac Tison!

Inni stråkirken! Sandra og Erik og ungene!

Her venter vi på kongen og koser litt mens vi venter!

Brann feiring med ballonger!!!! HEIA BRANN!!!!

Det styggeste bildet av meg i verden, men fiiiine Brann ballonger!! :)

På vei inn til Lamidoen!

Utenfor palasset til lamidoen.

Her er bilen som fraktet 7 pers til Lac Tison.

1 del av 100000 bilder!!

2007-10-29T21:03:00.000+01:00

Det er innlegg etter disse bildene! Der forteller jeg litt om alt det dere får se her.

Nyyydelig utsikt til Lac Tison

Meg på en stein ved Lac Tison

Synnøve og JB. Han er majoren (sjefen) på intensiven

Meg i bushen! Egentlig ganske tøff om jeg så må si det selv, for inni her kan det være rimelig mange ekle ting!! Slanger blandt annet...

Pinnen måtte jeg ha i tilfelle det kom slanger...

Leeni og Synnøve med JB, og han franske som fulgte oss til Lac Tison.

På vei opp igjen...

På en disse! Sånn om dere ikke ser det... :)

Weeeee!!!! Her ser dere Lac Tison i bakgrunnen

Vi skal være glad vi har lastebiler i Norge. Sånn fraktes ting i Afrika... Ser en smule tungt ut...

Sånn kan ting og fraktes... Noen som vil prøve??

På shopping! Sånn handler man klær i Kamerun! De henger i trærene i gaten....

Shopping.... Noen som ønsker seg noe til jul??

I bilen på vei til Lamidoen. Vi var 9 stk. Det kommer nemlig en til som setter seg i bagasje rommet med oss...

DømdømdømDØØØØM!!! LAMIDOEN!!!!!!!!!

Her er ramadan festen! Med Lamidoen som troner i midten der.

Utsikt i Kamerun! Ganske fint her kan jeg fortelle!

Jeg og Synnøve i hagen vår!

Presten og "kateketen" som var med oss den dagen i bushen!

Oss og presten

Litt trøtte og slitne

Titt tei!!

Her skreller vi mais med konene til han "lille" kongen i bushen! Synnøve var rasende god kan jeg fortelle!

Kongen fra bushen!!

Et lite sykehus i bushen! Rent og fint!

Stråkirken vi var i!

Meg med kumøkk i hodet....

Disse var veeeldig facinert over kameraet mitt! Og han høye hoppet plutselig inn på bildet! Kosli det... :)

Helt i 100!!!!! Sant de er søte???

Søte søte sjokoladebeibier!!

Her vasker de klær... I det rene vannet...

Nigerianske smuglere. De kjører bare sånne bush veier for ikke å bli tatt av politiet.

Her ser dere takene på stråhyttene! Kosli!

Kamerun! :D

Sånn kan man og laste biler....

Og sånn kan man laste en moped. Dette er ingenting altså!!

En stk. syk og lyssky Mia i sengen! Dårlig men blid! :)

Meg og en søøøøøøt beibi!!!

Monica og kjæresten hennes!! Eller han tror iallefall det. Vaskemannen på intensiven!

Synnøve tok imot denne beibien idag!!! Eller hun så iallefall på at den kom ut! :)

Mens vi venter på bedre tider!

2007-10-29T20:48:00.000+01:00

Endelig virker nettet!!! Deilig!! :)

Idag har jeg vært hos legen og fått masse jalla medisiner. Så nå blir det bare velstand! Skal bli godt å spise igjen. Er en uke siden sist nå omtrent... :)
De tok blodprøve av meg på sykehuset. Som et kompliment sa han; "Håper jeg finner en blodåre inni alt fettet her da...." Mhmmmmmm.... Her er det jo litt status å være feit, det viser at en har penger. Men HALLO!!! Et sted får grensen gå!! :) Armene mine er ikke så feite at det gjør noe!
Jeg tar det med et smil!
Nå legger jeg ut ca 10000 bilder! Håper folk kan kose seg med disse!! Stor klem!

Gratulerer med overstått 28-års dag Kjæresten min!!

2007-10-29T20:25:00.000+01:00

Ja, nå er det lenge siden sist jeg har skrevet! Dere må bare unnskylde meg, men jeg har vært syk igjen også har internett vært ute av drift… Tenk at jeg ikke fikk gratulert den fineste gutten i verden med dagen her inne på bursdagen hans… GRATULERER MED OVERSTÅTT, VERDENS SØTESTE, SNILLESTE, HERLIGSTE KJÆRESTE I VERDEN!!!
Dåååårlig samvittighet. Men jeg lå å spydde, så jeg tror jeg er unnskyldt. Og dessuten har det vært hyppig lyn og torden her, og da klikker nettet. Så vi har ikke fått vært så mye på nettet noen av oss den siste tiden… Så; alle dere som skriver til meg på facebook, hotmail osv. Sorry at jeg ikke svarer, rekker som oftest bare legge ut bloggen, før nettet bryter sammen. Jeg sender dere svar i tankene, holder det?? Heh..

Dette begynner å bli en syteblogg. Her er jo til enhver tid en eller annen syk. I dag er det søndag, og jeg har vært guffen siden natt til tirsdag. Det var faktisk bare første uken tror jeg at alle 5 var friske. Forje uke var Ingvild syk, og denne uken var det min tur. Følger vi mønsteret nå, så blir nok de andre syke i løpet av neste uke. Jeg har altså da heller ikke vært på jobb siden mandag, så jeg kan egentlig ikke si noe om hvordan det var på pediatri avdelingen, for den så jeg bare første dagen. Men første dagen var grei nok… Ikke den plassen vi lærer mest sannsynligvis. Så vi kommer nok til å prøve å komme oss unna pediatri, og heller holde oss på akutten, intensiven og føden. For denne uken når jeg har vært syk har såklart de andre opplevd kjempemasse! Fødsler, brystkreftoperasjoner, hudtransplantasjon osv. Så alle sånne ting som jeg har superlyst å se, har de sett mens jeg har ligget hjemme med hodet i do-skålen.
Jeg kan fortelle at jeg har vært riiiimelig nedfor, at jeg er MØKK lei av veggene, sengen og doen, og JEG VIL PÅ JOBB!!!!! Men så har vi sånne kjekke lyspunkt; Tore, den søteste gutten i verden som sender søte meldinger! Også har jeg en fantastisk gave jeg fikk fra Kristine før jeg dro, med en lapp å åpne hver onsdag, og de lappene er så søte! Begynte å hylgrine sist lapp, fordi hun jenten er så søt og jeg ble så rørt av de fine lappene. Og når man ligger nede, ikke har spist på 4 dager og har hjemlengsel, så passer det fantastisk med sånne som er så søte! Og Ceci er så søt hun og! Sender meg melding nesten hver dag på vei til jobb og forteller om ting som skjer hjemme. Og sånne oppdateringer er sykt kjekke å få når man går glipp av hele BRANN FESTEN!!

Så her har vi neste punkt på bloggen! Alle fellow bergensere! GRATULERER!!!!! Endelig vant Brann! Det var på høy tid og vel fortjent!!! Det var så syyyykt gøy det! Vi feiret litt her hjemme og! Vi blåste opp masse røde ballonger, og sang brann-sanger til vi ikke hadde mer stemme. Også spritet vi opp kaffen med noen dråper Baileys! Nam! Men tror kanskje ikke vår pitte lille brann feiring kan måles med den som er hjemme nå! Kan love at jeg har lyst å være hjemme og være med på den!!!! Til alle dere som feirer den store seieren, drikk noen øl for meg og! Kjære mammaen min har lovet at hun skal kjøpe noen gull-øl så jeg kan få smake i julen, og hun og pappan min skal ta opp medaljeutdelingen på søndag så jeg kan få sett den! Johooooo!!! Mamma sa så fint at hun skulle kjøpe gull-øl til gull-jenten sin, og det gjorde ganske godt for en syk stakkars det og kan jeg fortelle! Hehe… Syns jeg litt synd på meg selv eller?? Vet det bare er tull! Jeg er faktisk i Afrika liksom! Og jeg vet det! Jeg opplever noe som jeg nok aldri vil få oppleve igjen, så jeg må når for himmelens skyld tåle å spy litt og gå glipp av en fest… Så fra nå av skal jeg prøve å slutte å syte i denne bloggen, for jeg er faktisk en superheldig jente!!!! Og jeg vet det godt altså. Men man kan få litt hjemlengsel av og til…

Men jeg kan fortelle at forje helg var gøy!! Lørdagen ble vi hentet litt sånn semi-tidlig av JB, majoren på intensiven. Han hadde fikset at pårørende til noen på sykehuset skulle kjøre oss til en plass som heter Lac Tison. Så vi ble hentet i en pitte liten bil, som kanskje toppen var ment til 4 pers. Men vi stappet inn 7 stk. Først stakk vi innom lamidatet, palasset, til kongen og fikk en omvisning. Vi skulle vel egentlig møte selveste kongen og, men han hadde ikke tid. Etterpå begav vi oss ut på en kjøretur uten like. Bilen klaget, buldret og truet med å stoppe og knekke sammen. Veien var humpete og fæl, og ikke ment til annet enn terreng biler. Vi satt i en 40 år gammel Citroën… I oppoverbakker måtte vi 4 som satt bak gå av og gå opp bakken sånn at bilen skulle komme seg opp. Men vi kom oss nå helskinnet fram på et vis… Og når vi kom fram åpenbarte det seg en innsjø som var såååå nydelig!! Det var bare helt vakkert, og SÅÅ verdt kjøreturen. Så vi bestemte oss for å gå rundt. Ingvild og Monica ble igjen, pga Ingvild sin fobi for slanger, men vi andre la i veg! Det var en nydelig tur. Vakkert terreng! Men når vi var ca halvveis måtte vi stoppe, for bushen var for tett. Og det krydde av flott og andre ekle insekter. Det var en kjempe dag, g vi fikk sett en helt annen side av Afrika enn vi hadde fått se tidligere.

Søndagen skulle vi få være med Finn-Ove, en av prestene på kjøretur laaangt ute i bushen. Så vi møtte opp klokken halv 8 om morgenen. Med i bilen var også en av de innfødte prestene og en slags kateket. Og i en annen bil var Sandra og Erik med sine 3 nydelige gutter. Så vi kjørte langt og omsider stoppet vi sånn ca midt i gresset. Jeg kan fortelle, at å være postmann i Kamerun kan ikke være bare bare, for man ser ikke landsbyene. Eller, man ser de nok når det er tørketid, men nå når det er sikkert 3 meter høyt gress ser man nesten ikke stråtakene som stikker opp. Men i alle fall, midt inne i gresset langs veien åpenbarer det seg små landsbyer. Små hytter laget av strå og kumøkk, med strå gjerder rundt. Den meste av aktiviteten foregår utenfor husene, så derfor har de gjerder, sånn at ikke alle kan se inn. De sover på tepper på gulvet, de spiser på gulvet, alt skjer på gulvet. Ganske annerledes enn det vi har sett her tidligere inne i byen. Vi har jo sett strå hyttene liksom, men ikke på så nært hold. Vi delte oss slik at jeg og Leeni + Sandra og Erik + unger + den innfødte presten gikk i en stråkirke, og de andre gikk med Finn-Ove og kateketen i en annen.
Vi ble vist inn i en pitteliten kirke, og som de nordmennene vi er satt vi oss bakerst. Gjemte oss litt liksom. En på stasjonen her som sa så fint engang, at det er typisk Norsk å sitte bakerst. Det har jeg aldri tenkt over før, men det er jo faktisk litt sant. I alle fall, bakerst kunne vi bare glemme å få sitte, vi måtte sitte fremst. Jeg satt vel egentlig sånn at jeg satt bak presten, så langt fremme satt jeg. Men i det jeg skulle sette meg, så feilberegnet jeg såklart høyden og fikk et lass med ku-møkk i hodet…. Typisk Mia!!!! Men det var nå heldigvis tørket ku-møkk, så da gikk det nå for så vidt greit. Selve gudstjenesten var ganske kul. Det var sikkert 15-20 mennesker i kirken. Kan hende jeg overdriver nå, men det var mange inni den lille kirken. Og framst på ene siden satt det 2 små søte gutter og spilte afrikanske trommer. Lagt av plastspann, med plast oppå, og en bensinkanne som stortromme. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, de er så oppfinnsomme disse afrikanerne, jeg bøyer meg i støvet. Med den økonomien de har og med de få ressursene de har, så klarer de så mye. Det var forresten en som fortalte meg at Kamerun ligger på topp 30 listen over verdens fattigste land. Den dagen de hadde kommet på listen hadde de hatt en skikkelig feiring! Ikke fordi de ønsker å være fattige liksom, men de får slettet en del gjeld når de ligger på den listen, så da kan jeg skjønne hvorfor de ble så glade! I alle fall, der sporet jeg av igjen. På den andre siden fremme i kirken satt det en ung jente på min alder, og 4 små jenter. Og de var koret. Gudstjenesten ble holdt på et språk jeg ikke forstod. Om det var fransk eller fulani aner jeg ikke…. Hehe… Jeg kan noen grunn ord, men ikke så mye mer. Jeg var enkli ganske distrahert hele gudstjenesten, for det fløy så mange ekle kryp rundt, og firfisler på taket… Ekkelt.
Etterpå, gikk vi ut, og ventet på at Finn-Ove skulle hente oss igjen. Alle ungene i landsbyen løp etter oss og syns vi så ganske rare ut tror jeg. Jeg tok et bilde av de, og viste de bildet på digital kameaet! De ble helt i 100! Hylte og lo, og stilte seg opp så jeg kunne ta flere! Og hver gang de fikk se bildet var det super stas! Og på de bildene jeg var med på, så så de på seg selv på bildet, deretter meg, også lo de høyt av hun hvite bak på bildet! Det var kjempegøy!
Etterpå var det en laaaaang kjøretur overalt. Vi så hele Afrika føltes det som. Hver landsby vi kjørte forbi, var det folk som pekte og vinket. Og Finn-Ove stoppet i sikkert annenhver landsby, for han kjenner omtrent hele Kamerun, og liker å slå av en prat med de! Det var kjempegøy, for vi fikk sett skikkelig masse! Målet var en liten landsby der misjonærene ønsker å bygge en kirke, så de måtte spørre kongen i landsbyen. Så vi ventet i halvannen time på at kongen skulle komme. Misjonærene fikk innvilget ønsket om å bygge (strå)kirke i landsbyen, så det var det møtet. Deretter fikk vi omvisning inne på området der kongen bor. Dette er jo ikke den største kongen liksom, så da er ikke alt like hemmelig som hos kongen i byen der vi kommer fra. Og vi fikk hilse på 2 av konene hans. De satt å skrelte mais, så kongen ba oss kvinnfolket om å sette oss ned å rense med de, så kunne mannfolka ta bilde av oss. Jadda! Så jeg har renset mais med noen av konene til en av kongene i Kamerun! Hehe.
Etter dette var det enda mer kjøring, og vi var hjemme igjen etter nesten 11 timer med kjøring. Da var vi slitne kan jeg love. Erik og Sandra, som de englene de er, inviterte oss så på kvelds. Så de stkkars, som hadde kjørt vel så lenge som oss, men med 3 unger under 5 år på slep, inviterte oss jentene på kvelds. Toro orientalsk gryte!! Nam! Sist vi var på kvelds med de fikk vi toro lasange! Kjekt å gå på kvelds hos de! Også lekte vi litt med ungene, jeg bygget verdens høyeste tårn med de to eldste. Det var høyere enn han på 4 år!! Steike! Så var det hjem å kollapse!
Mandagen var det så pediatri, og resten av historien kjenner dere. Spying…

Hinn dagen fikk vi forresten besøk av han lille grønne fra sykehuset! Han reddet Ingvild sine uker fremover! Han hadde nemlig med seg en gitar til henne, som hun kunne få låne en stund. Så det var veldig kjekt! Kjekt for oss og, som får høre sangstjernen synge til oss!
Han spiste kvelds med oss, og var rimelig sjokkert over alt vi hadde på bordet. Han telte sikkert 14 forskjellige typer ting på bordet. Frukt, pålegg, brød. Han var helt sjokkert. Han pleide liksom bare å spise suppe eller couscous.
Hushjelpen vår lagde couscous til oss hinn dagen og. Det hadde vi ikke smakt før. Det er ikke som i Norge i det hele tatt. Det så ut som en hvit gele klump som man skulle dyppe. Dessverre hadde jeg ligget hjemme kvalm hele dagen, og spydd av matlukten, så jeg klarte ikke smake… De andre var ikke super begeistret, men det var visst greit nok.

Og i dag, lørdag, har jeg vært hos frisør! Dvs Ingvild har klippet meg. Hun har klippet en god del, men det er jo godt å få vekk litt av det ullteppet som henger over ryggen på meg i varmen. Tror det ble fint!

Nå skal vi bort på internatet og legge ut blogg. Håper dt virker, for det tordner, og da er sannsynlighetene små…

Til alle dere hjemme! Feir Brann på verdig vis, og fest som jeg ville festet! Ha det knall kult! Jeg kan love at jeg tenker på dere der hjemme!

HEIA BRANN!!!!!

Store klemmer fra Mia!!

Konger, skorpioner og geiter og greier!

2007-10-18T11:10:00.000+02:00

Nå er vi alle heldigvis masse bedre. Bare Leeni som henger litt etter stakkars, men det kommer seg nok med henne snart og! I dag er det søndag når jeg skriver, og jeg kan fortelle at lørdagen var innholdsrik!
Dagen begynte med at jeg og Monica var på petit marchet. Det er liksom det lille markedet i N’gaoundere. Men det var enormt! Det føltes i alle fall enormt for 2 forvirrede jenter. Vi ble fulgt av en av misjonærene som heter Erik. Han viste oss rundt i labyrintene. Bare små boder, og masse mennesker. En del av markedet bestod av boder der man kunne kjøpe klær, sko, stoff, smykker osv. Når vi gikk videre kom vi til delen der man kunne kjøpe kjøtt, rått eller stekt. Jeg orket rett og slett ikke gå inn i den delen, siden magen ennå var litt ustabil, og det var en drøss med boder på rad og rekke der man kunne kjøpe flueinfisert kjøtt. ENORMT med fluer!! Så vi gikk forbi den delen på utsiden, sånn at Mia ikke skulle spy…
Deretter kom vi til grønnsaksmarkedet, der det var grønnsaker så langt øyet rakk. Etterpå fiskemarkedet. Det luktet det rimelig sterkt kan jeg røpe, og fluene var intense! Her ble Monica litt grønn i ansiktet, hun syns jo det er ekkelt om vi koker fisk på heimen, for da kommer det liksom for sterk lukt, men dette tok litt kaka… Vi gikk rundt og rundt, og jeg skjønte aldri hvor vi var eller hvor vi ville ende. Etterpå kom vi til den delen som solgte levende dyr. Kan love at dyrebeskyttelsen i Norge hadde reagert. Og med tanke på at jeg er medlem i dyrebeskyttelsen reagerte jeg og… Det stod 10 geiter på 3 kvadrat. Høner stod stuet inni noen kurver. Og 3-4 meter ved siden av stod slakteren. Han stod å plukket fjær fra en høne. Vi måtte komme oss fort forbi dette og, for jeg kjente at dette var litt tungt. Men man må jo bare se det i forhold til kulturen på en måte… Det var helt vilt overalt, og folk ropte og skrek etter oss. Erik sa det var like greit at vi snakker litt begrenset med fransk, for de er visst ganske ufine. Jeg var ganske så happy for at Erik var med, jeg hadde ikke følt meg helt trygg uten han. Det er så rart, for tilstandene er så ville, så rare, så annerledes enn i Norge at jeg klarer ikke beskrive det engang… Det er noe som må oppleves rett og slett. Men jeg har en liten film, men den klarer jeg ikke legge ut…

Senere på lørdagen skulle det være Ramadan fest. Vi var 9 stk som stuet oss inni en bil, og kjørte mot palasset til Kongen. Eller palasset kalles lamidatet, og kongen kalles Lamido. Vi kjørte oppover, og når vi nærmet oss lamidatet var det helt ville tilstander. Det var folk over alt. Og alle hadde pyntet seg til fest, og var fine og flotte. Damene i fine kjoler og mennene i sånne drakter som jeg ikke klarer å beskrive. Men dere vet hva jeg mener, sånne muslimske drakter med hatter. Bilder kommer….
I alle fall…. Vi kjørte oppover og det var som å kjøre over festplassen og torgallmenningen på 17.mai. Det var så mye folk, og når de så at bilden var full av hvite hang de seg på bilen. De hylte NASARA NASARA, hamret på bilen, smilte, geipet og var helt ville. Jeg syns det var ganske gøy, men litt ekkelt og, så jeg låste døren bare sånn for sikkerhets skyld… Helt vilt rett og slett.
Vi parkerte bilen, og ble vist inn. Det stod laaaaang kø for å komme inn, men vi var hvite, så vi slapp forbi alt. Og alle måtte ta av seg skoene, men vi var hvite, så vi slapp. Og når vi kom til show området satt alle på bakken. Men vi var hvite, så vi fikk stoler. Jeg har sjelden følt meg så brydd. Det var så ubehagelig. Snakk om å forskjellsbehandle. Det er jo rasisme på en måte. Men Jan Erik sa at vi måtte sitte, for de så det som en ære at vi kristne ville komme å se muslimsk fest. Og det ville være flaut for dem, dersom vi ikke ville sitte, for da kunne ikke de vise oss den æren de ønsket. Så oki. Der satt vi, på de hedersplassene. Flott det. Og vi å rett på kongen! En mann i rimelig godt hold, som satt på en trone. Folk satt på bakken og i midten satt kongen. Mengdene med folk var delt i to, og opp mot tronen var det en vei.
Showet gikk ut på at folk stod langs denne veien og spilte musikk og sang. Og folk som så på viste sin takknemlighet for musikken ved å slenge penger i hodet på musikerne. Helst dirigenten. Etter de hadde spilt musikk satt de seg foran kongen, hyttet neve til ham (da hedrer man ham….) og ropte masse greier. Kongen sa ikke et ord, bare så på dem. Også løftet han hånden. Den lille bevegelsen var en velsignelse. Etter dette kom neste ”orkester”. Og sånn gikk det. Det var musikk, sang, dans og velsignelse. Og det foregikk noe over alt. Jeg bare gapte og visste ikke hvor jeg skulle se. Dette var og helt vilt, og jeg kan ikke forklare det… Jeg har filmet dette og, men filmen viser ikke hvor vilt det hele faktisk var… Og alle de pengene, de florerte!! Folk kom opp til musikerne, klasket penger i pannen på dem, og ble velsignet av kongen etterpå. De kom med bunker av penger! Dette er visst en måte å få goodwill fra Kongen.
Plutselig reiste kongen seg og gikk. Og da gikk alle andre og. Og vi stod igjen, så på litt danser, og folk stod rundt oss i håp om å få penger av oss. Og så kom det en i kongens hoff bort til oss og spurte om vi ville møte kongen! Og det ville vi såklart!! Da hadde kongen satt seg en annen plass, omringet av vakter med pisker. Også fikk vi hilse. Så jeg har nå håndhilst på en ekte afrikansk konge!! Han er kongen over muslimene i byen, og han blir virkelig sett opp til. Han har drøssevis med koner, og desto flere barn. Så langt fra vår virkelighet som det kan bli… Skikkelig kult!
Så gikk vi hjem, og på kveldsmat hos ekteparet Sandra og Erik. De kom noen uker før oss og skal være her i 4 år. De har 3 herlige unger, som vi har sagt at vi kan sitte barnevakt for når som helst! Og på kvelds hos disse fikk vi Toro lasange! Nam nam! Og sjokoladekake til dessert! Vi sulter ikke i Kamerun, bare sånn at alle vet det.
Så det var vår lørdag!

Nå er det tirsdag, og jeg fortsetter på bloggen. Søndag fikk vi en liten time med bassenget. Deilig! Men av en eller annen grunn, så er det alltid skyer når vi har fri, så brunfargen venter jeg ennå på for å si det sånn… Senere skulle vi på kvelds hos Familien Askjer. De er her på 3 året sitt, sammen med 3 barn. Det var veldig koselig. Og vi lærte rimelig mye om Kamerun og kulturen her.
Jeg må bare fortelle om litt overtro som går på seksuelle vaner. Det er en grunn til at AIDS er utbredt, for å si det sånn. Vi har lagt merke til at menn står å tisser overalt i gatene. Dette er fordi at dersom de ikke tisser idet de føler de må tisse, så tror de at urinen går i blodet, og de vil da dø. Slik er det også for mannens sæd. Dersom han ikke får tømt seg når han vil, så vil han bli svært syk. Og det er en grense på 3 uker. Mannen kan ikke gå lenger uten sex. Når det gjelder gravide damer, så må hun ha samleie hele svangerskapet. Om ikke, så vil fødselskanalen gro igjen. Men etter hun har født, har hun fri til ungen kan gå. Dette skaper jo et dilemma, siden mannen dør om han ikke får sg noe hver 3. uke, så da må han gå å finne seg en annen.
Det var en av misjonærene her som hadde blitt syk mens konen var vekkreist. Vaktene syntes ikke det var noe rart, for konen hadde jo vært vekke i over 3 uker, så klart han ble syk da!

Det er ganske utrolig. Det er smarte mennesker som bor her i landet. Jeg kan ikke tro at de faktisk tror på slikt. De ser hvor mange som dør av AIDS, men likevel er overtroen viktigere. Men det var en her om dagen som satte dette litt i perspektiv. I Norge får vi stadig høre hvor farlig det er å røyke og å spise fet mat, eller at vi burde trene. Vi ser tallene på hvor mange som dør av hjerte kar sykdommer og kreft, likevel fortsetter folk å røyke. Og utsetter treningen osv. Det går jo egentlig på det samme….

Ellers så blir vi fremdeles plaget av disse forferdelige gresshoppene. Men nå har vi fått skorpioner i hus også. Greit, skorpionene er små og ikke farlige, men de er nå jammen meg ikke kjekke å ha på soverommet selv om. Ellers kan jeg fortelle at jeg og Synnøve er nesten like tøffe som Ingvild og Monica. Vi har nemlig klart å drepe en gresshoppe! Jeg kan love at vi var stolt etterpå! Det var samarbeid på høyt nivå! Synnøve hoppet og drepte, jeg var moralsk støtte! Heheh! Men jeg tok den etter den var død og hev den i do!

Jeg har også vært på geitejakt! Det var ganske underholdende for de som så på. Det var nemlig en geit som hadde surret seg fast i et tre og falt nedi en grøft, men jeg reddet den! Dette var like før jeg skulle møte kongen, så jeg krøp rundt i grøften i finstasen og alt. Ingvild filmet…. Jeg så ikke helt god ut kan man si…

Ellers så går nå ting i sin vante gang her. Ingvild var frisør på lørdag og klippet Leeni. Hun ble kjempefin! Jeg har time snart, må få vekk litt fliser!

Hjemlengselen meldte seg for fullt for meg mandag kveld. Da var alt drit, og jeg savnet Tore og ville helst litt hjem. Ble noen tårer gitt, men vi har alle hatt våre dager, så jeg fikk noen klemmer her i stedet. De var nesten like gode som en Tore klem! Det er mye bedre i dag! Men det kommer nok flere dager! Men da er det godt å ha jentene rundt seg, og en skulder å grine litt på! Sånn er vi veldig heldige! Vi kan grine alle sammen og alltid vite at vi har en venninne som har følt det samme og som stiller opp. Og om det ikke er nok der og da, så er de hjemme bare en liten telefon unna! Det er godt å ha noen å savne, og å vite at vi har mange rundt oss hjemme som savner oss og, og som er masse glade i oss!

Det var dagens sentimentale avslutning! Klem til alle dere jeg er så veldig veldig glad i!

Også skal jeg også sende klemmer til alle de som Monica og Synnøve er så veldig veldig glad i!

Afrika klemmer fra Mia!

Og:

HEIA BRANN!!!!!!!

Siste rest av bilder for idag.... :)

2007-10-12T18:28:00.001+02:00

Ingvild vekket en smule oppmerksomhet når hun bar vann på hodet gjennom gatene i N'gaoundere. Ingvild er kulest!!

Måtte ta inn enda et bilde av den søte lille pusen! :)

Her har jeg og Synnøve lagt oss, pakket oss godt inn i myggnettet.

Kirken vi går i hver morgen....

Akutten! Fineste avdelingen på sykehuset. Er faktisk ganske rent der! Nesten som i Norge...

Monica med Gaston og Sahid! De liker vi godt! :)

Søte unger som lekte i hagen vår!

Milleniumskrysset i byen. Rundkjøring som ble laget i 2000. Dette er altså litt av sentrum. Og i rundkjøringen har de vikeplikt fra høyre... Da er faktisk poenget med rundkjøring borte.... :)

Diaré og gresshopper

2007-10-12T17:39:00.000+02:00

Ja, diaré og gresshopper er det våre siste dager har bestått i. Stakkars Monica og Synnøve er de som definitivt er hardest rammet. De har blitt så tynne nå begge to at det nesten ikke er mer igjen av de… Ikke kjekt.
Så vi har ikke fått prøvd oss så voldsomt på de nye avdelingene. Jeg, Synnøve og Ingvild var på jobb i 3 timer på onsdag, men måtte dessverre gi oss… Vi var ganske ødelagte alle sammen etterpå. Men de 3 timene jeg fikk på jobb var greie da… Det var jo første dag på intensiv, og folk virker greie. JB er sjefen på avdelingen, eller Major som de kalles disse sjefene. Stelte litt en dame med Hepatitt C. Og hadde litt angst, for det krydde av kakkerlakker og andre kryp på hele avdelingen. Urk. Det var det jeg fikk gjort den dagen. Vi gikk en annen vei hjem enn vi pleier, for vi har funnet EN god snop, og måtte gå en omvei for å kjøpe det til de som var i do kø hjemme. Det var enkli litt arti. For som om vi ikke skiller oss ut til vanlig, så kan jeg love at vi gjorde det da. Ikke nok med at vi er hvite, men vi gikk i sykehusuniform i tillegg. Folk ropte og hylte og vinket. Ganske sært altså. Det er jo liksom en misjonsstasjon her, så skulle trodd de hadde sett litt hvite folk, men de tar jo helt av. Men det er jo litt morsomt òg, jeg er ikke vant til at folk snur seg og roper etter meg på gaten! Hehe.

Ellers så er huset invadert av store ekle svarte gresshopper!!!! De er så syyykt store. Vi har fått høre av Mario at dette er sånne som kommer i slutten av regntiden. Og de setter seg utenfor dørene og venter på at vi skal åpne. Og når vi åpner døren kommer de hoppende inn, frekke som f*#*# vettu! Og jeg kan love at det er halloi i stuen når store ekle gresshopper hopper rundt her. Jeg stod å kledde av meg her en kveld, og idet jeg tok av meg toppen, se jeg ett av disse ekle krypene som står å glaner på meg! Og jeg hyyyyylte! Jeg var SÅÅÅ lite forberedt på at det skulle være gresshoppe på soverommet. Jeg kan love at jeg eeelsket myggnettet mitt den kvelden! Da kommer det i alle fall ingenting inn. Min aller største skrekk er å våkne med et kryp under dynen eller i ansiktet! Urk! Og dobbel urk!! Men det var jo ikke så grådig snilt av meg å hyle når jeg så gresshoppen, for Leeni hadde lagt seg. Pappa, jeg savnet deg intenst den kvelden!!! Men Ingvild og Monica trødde til, tøffere enn toget og gikk på gresshoppe jakt på rommet mitt. Og de tok den! Og Synnøve er og ganske tøff, selv om hun og egentlig er drittredd! Vi hadde en alvorssamtale i dag, der vi planla hvordan og hva vi skal gjøre dersom det kom gresshopper inn mens Monica og Ingvild ikke er tilstede. Så nå har vi lagt en slagplan. Men jeg må prøve å begrense hylingen min, for da aser jeg de andre sånn opp. Det finnes to typer gresshopper her. Grønne og svarte. De første ukene så vi bare de grønne, og syntes at de var ganske så ekle, men nå når de store svarte har dukket opp, er de grønne bare søte. Nei, denne delen med Afrika liker jeg ikke. Er litt for pysete.

Ellers så må jeg bare fortelle om legen på avdelingen vår. Han er bare den morsomste! Han snakker intenst dårlig engelsk, og han snakker så fort at man må virkelig følge med for å få med seg hva han sier. Og han kan ikke forskjell på he og she, så damer blir menn og omvendt. Men det morsomste er at når han stopper å snakke, så har munnen gått sånn i ett at den klarer ikke stoppe. Så da står han å stammer ut dødødødødødø. Helt til munnen stopper. Det kan ikke forklares på en bra måte, men han er veldig morsom. Vi var med han når han tok ultralyd av en dame. Etter å ha målt babyen i magen og div andre undersøkelser, sier han; I think she is pregnant. Okei! Såpass så faktisk vi og! Og jeg hadde ikke følt det særlig betryggende hvis min jordmor/lege ”trodde” jeg var gravid hvis jeg var over 4 måneder på vei.....

Idag dro jeg med meg Monica og Synnøve til legen! Så nå har de lyttet på magene deres, og vi har fått med oss masse jalla jalla medisiner hjem. Jeg fikk en snill misjonær fyr til å kjøre meg til byen, så da var jeg på jalla jalla apotek. Det var enkli en liten opplevelse i seg selv! Idag er det Ramadam. Nå har muslimene fastet i en måned, og igår kveld så de månen eller noe sånt, så idag er det fest! Så når vi var i byn så var nesten alle butikker stengt, og alle hadde pyntet seg. Da tar de på seg rene klær også lukter de godt(bedre....)! :)Imorgen er det stor fest, så da håper vi at vi er friske nok til å komme oss inn å se!

Og til dere som møter meg på flyplassen; kan dere ta med melk til meg??? :) Melken her en enten pulver + vann, eller sånn som har holdbarhet i 1/2 år.... Melken smaker rett og slett drit... Skulle nå tro de hadde kuer her i Kamerun og... Det har de forsåvidt, men ikke vet jeg hva de brukes til... Ikke til å melkes iallefall.
Atta (hushjelpen) lagde risgrøt til oss idag! Den smakte ikke som hjemme, men den var ganske så god kan jeg fortelle! Og Agurken her nede! Den er bare svær, og KNALL god!!!! Også har de en frukt som heter Gojav. (Det skrives nok ikke slik...) Den er visst mer vitaminholdig enn sitrusfrukter, og den er kjempe god! Men det er mange steiner i, men veldig god! Frukten her nede er generellt veldig god! Saftig og med masse smak. Men appelsinene er små og grønne med tusen steiner. Og Monica har begynt å like banan! Hun som ikke likte det i det hele tatt, har spist masse av det! Vi har fast stopp i lunsjen i en bod der vi kjøper bananer i lange baner!

Dere må forresten gå inn på de andre sine blogger å se, for de legger og ut bilder. Foreløpig bare Leeni, men Ingvild kommer snart sterkt etter!

Ellers så har jeg egentlig ikke så mye å fortelle. Vi har jo bare vært syke, så vi har jo ikke opplevd så mye.... :) Men i neste uke! Da kommer vi sterkt tilbake med masse gøye ting å fortelle!

Fortsettelse følger........

KLEM MIA!! Og med STOOOOOORE hilsener fra Synnøve og Monica!

Bilder i hytt og pine 3!

2007-10-12T17:14:00.001+02:00

På restaurant i Paris!

Fiiiiin palme i Douala

Trafikkkaos.... De sitter gjerne 4-5 på en sykkel. Hele familien + sjåføren... Unger og alt... Crazy!

Hehe... Sjekk politi stasjonen....

Sånn bor folk langs toglinjen...

Og sånn bor og noen....

Jernbane stasjonen i N'gaoundere

De medisinske rommene på sykehuset. Inni disse bor 4-5 pasienter + familien til alle sammen...

Pediatri avdelingen. Omvisning første dagen.

Inni myggnettet....

Utenfor huset på baksiden. I hagen vår! :)

Atta! Vår kjære Atta!

Rommet til meg og Synnøve. Min seng er til venstre.

Omvisning. I bakgrunnen ser man N'gaoundere fjellet.

Ingvild som tar blodprøve av sjefen på intensiven.

Bilder i hytt og pine 2!

2007-10-12T17:03:00.001+02:00

Meg og en søøøøøt kattunge!

Internett er sabla treigt... Utenfor hos Mario.

Koker peanøtter med Lassa

Bassenget!

Jentene med broren til Lamidoen, dvs kongen av N'gaoundere

Hehehehh

Et syyyyykt ekkelt dyr!

Dekket for kveldsmat... :)

Stereoanlegget vårt!

Kveldsunderholdning: Dans i stuen...

Vann som er kokt og filtrert.

Heh... Kjøleskapet vårt... Om det er av interesse liksom!

Kveldsmat, med Mario på besøk.

LEVERPOSTEI!!!!!!!

Vannmelon og gojav.

Her er jentene syke stakkars....

Verdens skumleste bilde. Henger på en restaurant...

Hos legen idag. Eller, mens vi ventet på legen. Han her ville være med på bildet...

Denne gangen var jeg sykepleieren som fulgte de andre!!

Gresshopper.......Sykt svære...

Monica venter på å bli undersøkt av legen. Synnøve ligger på benken, men hun er ikke med på bildet! :)

Bilder i hytt og pine!

2007-10-12T16:44:00.001+02:00

På flyplassen i amsterdam. Rimelig spente!

En søøøøt Kamrunesisk kattunge!

Det gikk hull på dynen min... Og når støvsugere ikke eksisterer må kosten fram.

Sånn ser geiter ut i Kamerun!

Her bor vi! Ytterst til høyre! Og ser dere veldig nøye ser dere Atta der framme!

Vi kaster ball!

Jeg kaster VELDIG ball....

På vei til jobb. Her er den berømte muren på venstre side.

Her kjøper jeg og Monica bananer HVER dag!

Sykehuset

Mer sykehus. Rett fram er akutten, og til venstre rundt hjørenet er intensiven

Internettrommet var stengt.....

Sykehus område...

Veien ned fra sykehuset

Utsikten fra der vi bor!

Dette er babyen vi trodde var død, men som de vekket til live!!!! STORT!!

På vei inn på operasjonssalen

Er der noe inni her????

Måler blodtrykket på Sahid i en rolig stund

Rolig dag på akutten. En spiller data og to gjør på ingenting. Monica storkoser seg som dere sikkert ser!

Meg og Synnøve på vei inn i ambulansen når jeg var syk!

Mia i ambulanse. Svett og deilig! Litt anstrengt i smilet, en smuuuule flau.

Sykepleierne mine som fulgte meg!

Venter på å bli tatt bilde av.

Røntgen rommet....

Venter på bildene av lungene mine.

Jentene ser på keisersnitt! Kuuuult!

Ingvild med en liten innsjø av regn. Sånn blir det i regntiden...

Lassa og Paul som hentet oss i Douala. Her kjeder alle seg veeeldig mens vi venter på toget til N'gaoundere.

Monica og Synnøve som sover på toget.

Hei hå! I hagen vår!

Ved bassenget!!! :)

På akutten! :)

Her skulle vi på konsert. Den ble flyttet pga regnet.

På konsert!

Bilder

2007-10-07T19:10:00.001+02:00

Meg, Ingvild og Synnøve tar det deiligste badet i verden etter at vi ankom Douala! Da var vi riiiimelig svette og ekle!

Jeg og Monica på akutten sammen med majoren(damen og sjefen), han lille grønne og Andre! Greie folk!! :)

Bilder

2007-10-07T18:54:00.000+02:00

Ved bassenget!

Verdens fineste bilde i verden!!!!! Monica g to små søøøøte afrikanske unger! Åh! Verdens fineste bilde! :)

bilder

2007-10-07T18:29:00.001+02:00

På flyplassen i Paris! Alle jentene! :)

Bilder

2007-10-07T18:05:00.001+02:00

Synnøve på toget. Sengen over var min. Dette var altså første klasse.... Skittent og ekkelt!

Kveldstur med Lassa.

Bilder

2007-10-07T17:52:00.000+02:00

Trafikk kaos i Douala. Folk og biler over alt. Ikke lett å vite hva som er kjøreretningen...

Hehe... Charter buss! Fullstappa! Akkurat som charterfly til syden!

Monica og Lassa på bussen fra Douala til Yaounde. Monica viser Lassa Norsk musikk!

Gratulerer med 32-års dagen STOREbror!!

2007-10-07T17:19:00.000+02:00

Ja, så var det søndag igjen da. Vår 3 søndag her, og Pål sin bursdag!! "Hurra for deg som fyller ditt år! osv..." Håper at min greie storebror får den beste bursdag EVER!! :)

Har vært i kirken i nesten 3 timer idag... Litt i lengste laget spør du meg, men det er nå litt kjekt og, for det er ganske mye liv og røre! Ikke som i kirken i Norge...
Tenkte dette kunne bli den store spørretimen. Begynner med Pål sine spørsmål:
Nei Pål, det er ikke storebror jeg savner mest av alle! :) Dust! :) Men du kommer høyt opp på listen!
Om kveldene holder vi oss for det meste innendørs. Det er ikke noe lys på misjonsområdet om kvelden, så vi holder oss inne. Området er ENORMT! Masse hus og store grønne områder! Det kommer bilde! :) Fotballbane, basketbane, skole, volleybane, svømmebasseng! Det er svært! Men vi har bare brukt bassenget to ganger... Kveldene går med til tyt, og mas, spill og musikk. Igår tegnet Ingvild med. Så sånn var vår lørdagskveld. :) Også ikke minst så ser vi på Greys anatomy! Det er kveldens høydepunkt! Også har vi masse besøk av Mario. Nå har det kommet 2 nye jenter hit også, så da har Mario advart oss om at vi vil nok se litt mindre til ham. :)

Ellers så jobber vi hver dag fra 7.30 til 13.30. Så det er ikke lange dagen... Men vi er egentlig ganske klar for å komme hjem når klokken er blitt halv to. Jeg og Monica har jobbet 2 kveldsvakter. Det var av fri vilje, for det skjer jo litt annet på en kveldsvakt. For vi skal egentlig bar jobbe dag vakter. Det er litt pga sikkerhet, for det er ganske så ekkelt å gå hjem i mørket. Da er vi jo utenfor porten.
Nå har vi hatt våre to uker på akutten. Det var ufattelig trist å si hadet der. For der har vi hatt det knallgøy!! Så sykt greie folk. Men vi kommer nok til å stikke hodet innom både titt og ofte! De blir ikke kvitt oss så lett! Så nå er det på tide med intensiv for meg og Monica, og akutten for Ingvild, Leeni og Synnøve. Blir sikkert kjekt! På intensiven kommer vi til å se mye brannskader og slikt.

Og hva vi spiser: Jo, det kan jeg fortelle. Tomat, tomat og TOMAT!!! Jeg er lei av tomat allerede! Alle sauser, supper, gryter og alt er basert på tomater! De dagene vi har hushjelp blir det litt mer middag enn de andre dagene. Men det gjelder å ikke se på hvordan maten er laget. Hinn dagen når jeg var syk var jeg hjemme sammen med hushjelpen. Den dagen skulle vi ha kylling(høne) til middag. Og når jeg kom ut på kjøkkenet lå hele hønen det. Hodet lå i bosset å gapte og hushjelpen stord å knasket på en fot!! IIIIIIIIKKKKK!!!! Alle som kjenner meg litt vet at jeg er historiens dyreelsker! Ble det mat på meg den dagen?? Øhm, nei. Jeg sa ikke noe til de andre, sånn at de skulle få mat i seg. Men ÆSJ!!! Kjøtt må bankes og males og mørnes og det som er før bruk. Så det er jo litt stress... Og all frukt må vaskes, klores og vaskes igjen. Hva skulle vi gjort uten Atta??? Akkurat som om vi er god på slike ting... Jeg har aldri banket kjøtt før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt så lyst på kjøttet dersom jeg hadde måttet være en del av den prossessen. Og skal jeg frtelle hvordan man kjøper kjøtt?? ÆSJ!!!! Det er sånne boder på markedet. Der ligger hele kuen/grisen/sauen/oksen, men åpen buk. Vil man ha mage sekk tar man en magesekk, en tarm kanskje? Eller litt lever. Det KRYR av fluer! Eller så er kjøttet oppskåret og ligger rett på det ekle trebordet, i solen mens fluene koser seg. Er det rart at Synnøve, Monica og Leeni ligger hjemme med diare nå??? Det er bare så ekkelt!

Men oki! Nå gidd jeg ikke mer for idag. Jeg og Ingvild må ned å pleie de som løper på do... Stakkarsene!
KLEEEEEEEM!

Bånnsjor :D Monica her….. 7 oktober

2007-10-07T17:15:00.000+02:00

Siden eg er så slapp og lite flink med data, så droppet eg å lage egen blogg. Mia har derfor vært en knupp og latt meg skrive et lite innlegg på hennes. Men ka ska eg skrive da??…eg og Mia har jaffal hatt to flotte uker på emergency`en, altså akutten =) hehe.. Har blitt kjent med mange kjekke folk på avdelingen, spesielt fire stykker. De som snakker litt engelsk vel og merke. Selv om eg prøver meg på fransken innimellom, e det kje lett å ha en hel samtale. Det er då to par som vi liker å jobbe med, det ene paret, er Gaston og Sahid, de snakker en god del engelsk og er utrolig flinke. De ler hele tiden, og du blir faktisk bare i godt humør av og være med de. Hin dagen så sa Gaston at han kom te å savne oss, og det va jo litt kjekt å høre. Majoren (eneste damen og sjefen på avdelingen), har invitert oss med på fest hjemme hos henne, med øl og afrikansk dans, det kan jo bli morsomt. Jeg tenker det at så lite som vi skjønner av fransken og det de snakker til vanlig, må nå det bli enda verre visst de får litt alkohol i seg, men kjekt blir det nok og. Det andre paret, er Andre og en som vi kje helt vet navnet på, men har fått kallenavnet ”den lille grønne mannen”, av den grunn at han er liten og går alltid med en grønn uniform. Jeezes…By the way, så er eg høyere enn han=) Vi har en liten ting med han Andre, og det er utrykket ”comme ci, comme ca”, betyr bare sånn circa, men får vi dilla på noe så får vi dilla på noe…you know;) de har forresten invitert oss med ut for å spise coscoss, det er visst kjempegodt. Ellers så opplever vi mye om dagene, på akutten så kommer det jo ulykker og sykdommer av alle slag. Mia har jo skrevet om en del av de, men seinest i dag kom det inn en liten gutt på fire år som hadde blitt påkjørt av en mopedtaxi. Leggen hans var knekt rett over, helt sykt. Men eg ska innrømme det at eg reagerte kje så sterkt på det, fordi tidligere på dagen var det en gutt på 12år som døde. Det var mitt første dødsfall, noe eg kje syntes var så veldig kjekt i et land som Kamerun kor det kje er vanlig å vise følelser, eller grine. Men då hadde eg heldigvis Mia der med meg, og det hjalp veldig. Ellers har eg og Mia fått oss en legevenn,hehe…han kan då nesten ingenting engelsk, og vi kan jo enn pøhh med fransk så det blir mye smiling, og ca va?oui ca va. Det flaueste var når han inviterte oss ned på kontoret sitt, og han forteller oss om diverse på fransk, vi later som vi forstår, eller jeg later som jeg forstår, sier litt oui og d`accord, så spør Mia meg om jeg skjønner det (siden jeg tilfeldigvis hadde fransk på skolen), og eg må innrømme at jeg ikke skjønner bæret….

Her i Ngaoundere blir det som sikkert skrevet et sted på Mia sin blogg, mørkt klokken seks- halv syv. Det gjør at kveldene kan bli en smule lange, men som igjen gjør at vi må utnytte tiden etter middag til det fulle. Eg og Synnøve har spilt en del volleyball med Lassa og de andre kamureneserene, litt basketball har det og blitt. Så vi storkoser oss. Ellers har eg aldri vært i et land som folk er så sykt trege i. Ting tar tid kan eg røpe, skulle trodd at hele landet var født i sirup. Her er det meste et tiltak, bare det å ta en tur på butikken, tar for oss som kje har bil minst to timer, og da har vi gått fort. Vi har hushjelp tre ganger i uken, hun heter Atta, og er knall koselig. Lager god mat, selv om vi er litt storkrevende i blant. Hin dagen fikk vi kjøttkaker…mmmm..og jadda…vi spiser afrikamat og. En annen ting som er helt sykt i dette landet, er at de ikke selger chips, det hadde jeg faktisk aldri trodd, men de sier at det er mulig å få tak i visst vi reiser til hovedstaden..hehe.. Vi fikk besøk av en dame hin dagen som hadde laget chips til oss då, og de va skikkelig gode. Ryktene har visst spredt seg =)

Må ellers bare si tusen takk til deg Malin om du leser dette. Du har vært en reddende engel med tanke på at eg fikk brent grey`s av deg…fantastisk serie, og et av høydepunktene våre. Høres litt ut som vi kjeder oss her nede…men gjør kje det altså. Eg vet det at eg var en smule skeptisk til denne turen, tre måneder vekke fra mamma, pappa..hehe..og venner.. men det er faktisk en helt utrolig opplevelse. Vi ser og opplever ting som dere aldri hadde trodd, for å si det sånn at det du ser på tv om Afrika, er bare barnemat i forhold. Fantastisk land og mange kjekke folk. Selv om en del av (spesielt guttene her) vil være venner med oss for å komme til Norge..hehe.. Tar det med et smil vi, så går det så fint så. Forresten så er jeg enig med deg Krister. Myggnett er helt elendig, av en eller annen grunn havner alltid en eller flere kroppsdeler utenfor i løpet av natten, en morgen våknet eg faktisk med alt annet enn hodet inne i myggnettet, det må jo ha sett en smule rart ut. Eg og Ingvild kunne tenkt oss et skjult kamera på rommet vårt. Ingvild har jo sånn ca pittelitt slangefobi, noe som gjør at jeg blir vekket sånn innimellom og må kravle ut av myggnettet, trøtt og fin, på med lommelykt, sjekke under stoler, bord, oppi do osv. Det blir på en måte en byttehandel, i og med at eg kje er akkurat så veldig glad i edderkopper, og de her nede er jo seriøst på størrelse med elefanter, og sykt kjappe. Heldigvis for meg er Ingvild spesialist på å ta edderkopper, løper rundt i bokser og prøver å ta edderkoppene som er så høyt oppe med taket som det går ann å få den, mens eg sitter på bordet.. luksus =)

Var forresten med på keisersnitt hin dagen…sykeste eg har sett..de har og sagt at visst vi vil, så kan vi sikkert ta imot babyer om vi vil. Ja, eg vet det Silje, eg som kje turde å holde Jardar før han var godt over ett halvt år.. glemmesak å ta imot noen baby jaffal..hehe… Visst vi skal handle klær her i Ngaoundere, er det bare til å ta en tur utenfor murene, (jepp, bor innenfor en sværa mur), der henger det masse klær på rekke og rad, kje med kleshengere som hjemme i Norge, med i tråder i trærne. Sykt bra..hehe… Tilbake til det at vi bor innenfor en mur. Dette er av sikkerhetsgrunner, og vi har vakter. Jepp, dere leste rett… vi har faktisk to vakter som sitter utenfor huset vårt hele natten, og en del av dagen. For å bruke et Synnøve utrykk, så ”fiser” vi oss inn på de ved å gi de rester etter middagen. Satser på de passer godt på oss då =)

Jaja..håper dere der hjemme har det bra, godt å høre at dere følger med på bloggene til tøttene mine. Ska prøve å oppdatere dere med litt nytt fra meg og innimellom, men lover ingenting.. Kje verst å høre at begge onklene følger med, har mye å fortelle i middagsbesøket 1 juledag eg no.. Og Ida med resten av 10`en..kje gidd å savne oss for mye, er plutselig tilbake vet dere =) dere passer vel godt på hyblene te både meg samboeren min kan eg tenke meg… Vi som har skrytt på oss å kje bli syk her nede, ”nei da, blir kje syke vi”, løper plutselig om kapp for å gå på toalettet. Men altså, er fortsatt kje syk då, selvfølgelig. Har med innstilling å gjøre sier Berit (moren te Synnøve).

Og jentene mine der hjemme..eg ska prøve å få satt i sammen en mail til dere i løpet av uken, litt treg med data vet dere, og eg har faktisk brukt nesten en uke på denne bloggreien, så tviler på at det kommer med det første, men det kommer. Eg låver =)Internett er og et stort problem her nede, regntiden er her no, som betyr mye lyn og torden, kje mye soling kan eg fortelle, så den brunfargen kan vi se lenge etter..hehe..elendig…

Masse gratulerer til systo til Synnøve som er blitt mamma, og Synnøve selvfølgelig som er blitt tante til lille Lilly Alida, skjønneste jenten…og masse hilsener fra Synnøve til alle kjente.

Uansett så er eg veldig gla i dere alle sammen der hjemme..savner dere alltid vet dere og gleder meg masse til jul. Kommer til å bli den beste julen på mange år. Klemmer fra monica ( og Synnøve).

Bilder

2007-10-05T20:22:00.001+02:00

Utenfor et av de fiiinere hus på misjonsområdet!

Bilder

2007-10-05T20:06:00.001+02:00

Meg i Paris!

Gaten Norvegienne i Ngaoundere. Det er Lassa som går ved siden av.

Det regner her i Kamerun! Gratis Egon reklame! :)

Dette tok 1000 år å legge ut. Men det gikk! Det kommer flere!

Lenge leve leverpostei!

2007-10-05T19:42:00.001+02:00

Hei håå!

Her går det fremdeles bra! Nå er alle friske og raske! Heldigvis!
Nå har vi hatt siste dag på akutten, og de andre har hatt siste dag på intensiv. Også så vi keisersnitt! Det var stort!
En kompis av oss her, Mario kom med leverpostei til oss igår! Det bare såååå reddet meg og min matlyst. Hadde vært litt matdeppa, for det er tomat i alt her! Alle sauser og supper og alt er tomat. Så jeg ble evig happy for å enedlig kunne smøre leverpostei på skiven! ooooo lykke!
Gleder meg til å få litt post her, for da får jeg havregryn og knekkebrød! NAM!!
Altså, maten er godt, men liksom, det er mye det samme hele tiden.
Og bare så det er sagt, i forje blogg hørtes det ut som om vi ikke har NOE å gjøre på om kveldene annet enn å snakke om ingenting. Men det har vi altså! Vi går ikke så mye utenfor dørene, men vi spiller kort, ser på tv-serie på dvd på pc, spiller spill, prater, fniser og har det gøy. Også lager vi mat til nattevakten, sånn at de er opplagt til å passe på oss!

Alt jeg kan komme på for denne gang! Må skynde meg å legge ut, mens nettet enda funker!!

KLEM!!

Hei hvor det går!

2007-10-04T12:24:00.000+02:00

Torsdag
Bonjour folkens! Det var sånn ca det ene ordet med fransk jeg har lært meg… hehe…
Nei da, det går saaaakte men sikkert fremover! Jeg har lært meg noen få ord, men det er veldig begrenset. Jeg er såååå gla for at jeg jobber sammen med Monica som i alle fall snakker litt fransk. Må innrømme jeg angrer sterkt på at jeg valgte tysk på ungdomsskolen. Hadde hatt behov for å kunne litt fransk. Jeg klarer å spørre pasientene om hvordan de har det, men jeg forstår sjelden svarene… Så da er vi like langt. Men personalet lærer oss masse, og syns det er kjekt. Så det går uten tvil fremover! Har klart å lære meg noen ord på lokalspråket også! Sanno Sanno er hei!

Gratulerer med overstått tante Ruth!! Håper lørdagen blir vellykket! Det blir den sikkert!

De siste dagene har vi jobbet. Ca annenhver dag har vrt kjekk for meg og Monica! De dagene vi jobber med noen som snakker engelsk har vi det knall gøy, og de dagene vi jobber med de som snakker fransk er det ikke noe kjekt. De som snakker engelsk tar oss med på ting og viser oss ting, mens de som kun snakker fransk ikke tar oss med på noe. Det er sikkert like vanskelig for dem som for oss, det er nok en belastning å ha noen som ikke snakker språket i hælene hele dagen… De to siste dagene har det ikke vært strøm på sykehuset. De har en generator som gir lys, men de får ikke nok strøm til div undersøkelser som røntgen, ultralyd, div hjertemålinger osv. Og ikke minst, så kan de ikke operere. Mannen som kom inn på tirsdag etter å ha vært i trafikkulykke er fremdeles ikke operert. Så han ligger med foten stabilt, men låret er knekt rett over. Og på den andre foten har han sår som er fulle i glassbrot, men de får han heller ikke tatt vekk… Jeg sier det bare med en gang! Dersom jeg blir syk skal jeg hentes på dagen med helikopter, jeg vil IKKE behandles på dette sykehuset. Altså, forstå meg rett, de er flinke, veldig flinke, men de mangler utstyret til å gjøre det på en måte som jeg ser som tilfredstillende. Utstyr de mener er sterilt, er ikke sterilt osv. Men de er teknisk VELDIG flinke i forhold sine forutsetninger. Men det er tragisk når de mister strømmen i så mange dager, for de taper enormt med penger. De taper penger på alle undersøkelsene og de taper penger på at kjøleskapene ikke virker, for da blir vaksiner ødelagt.
Og de har jo lite nok penger som det er fra før av. Hinn dagen var jeg og Monica på jobb med to veldig greie menn som lærte oss masse. De var interessert i hvordan vi hadde det i Norge, og vi gikk inn på et leksikon på data for å lese om Norge. Når de så levealderen her i landet ble de helt sjokkert! Vi lever jo så lenge. Også så de på hvor mange mennesker vi er, og hvor mye penger landet har ble de nesten sure. Vi har så enormt med penger og her har de så lite. Det er litt sånn at jeg får dårlig samvittighet over at jeg er født i Norge, og blir litt flau over forbruker kulturen vår. Her om dagen ble hushjelpen vår sint fordi vi hadde kastet et brød som var mange dager gammelt. Tenk at vi kaster god mat! Hun tok det med seg hjem. Hun får alle matrestene våre. Vi syns det er flaut å gi vekk ris som har stått i kjøleskapet i 4-5 dager, men hun syns det er topp. Nei, vi vet faktisk ikke hvor godt vi har det. Jeg blir faktisk litt flau over meg selv og oss andre. Vi får daglig unger på 9-10 år på døren som spør etter mat eller jobb. Vi kan jo ikke gi noe, for da har vi jo alle ungene i N’gaoundere på døren. Men dere aner ikke hvor det skjærer en i hjertet å si nei til en liten unge i fillete klær som spør etter mat og forteller at han/hun er sulten. De ser på oss med store nydelige mørke øyne, vi som er hvite, rike og feite sier nei.
Uff, nei dette ble nesten litt deprimerende, men det kan være litt deprimerende her innimellom. Men vi har det for det meste kjekt. Vi spiller ball med de innfødte, vi går turer, eller vi siter inne og spiller kort eller ser Greys anatomi på PC. Kveldene her er lange. Vi har lite å gjøre på, og vi kommer oss ikke ut. Så i 21 tiden er vi kjempetrøtte alle sammen. Veldig klare for å legge oss! Hehe, kanskje vi begynner å bli gamle! Men nettene blir veldig avbrutt. For det er så himla mye bråk!!! Moskeer og bønnerop. Haner. Hunder. Folk! Har bare sovet en hel natt siden jeg kom, og det var første natten, for da var jeg så utslitt etter togturen. Men vi legger oss så tidlig, så jeg tåler avbrutt søvn. Men jeg syns godt de der bønneropene kunne vært litt lavere. Skal de rope så de hører det i Mekka liksom????

I helgen skal vi kanskje møte selveste kongen av N’gaoundere!!! Det blir jo bare det kuleste!! Han som er på avdelingen til de tre andre kjenner en som jobber der, så han kan ordne oss møte! Og det blir jo bare så bra! Gjett om jeg skal ha bilde av meg og kongen! Her vil oppdatering følge! Tro meg!

Pål, Mamma har sagt at du har spurt spørsmål om ting, men jeg skriver hjemme nå, så jeg vet ikke hva du spør om. Men svar kommer! Kjempekjekt at du spør! Hvordan har dere det? Alt bra med kånemor? Hils!
Tore: Jeg savner deg kjære søte beste gutten min!! Takk for at du fikser ting hjemme! Du e grei!
Og til jentene mine: Savner dere og! Gi gjerne en lyd innimellom! Vil høre hva dere driver på med!
Og til Mamman til Monica; jeg har sendt hilsen videre til jenten din, hun ble veldig glad for å høre fra deg, og at du får med deg hva som skjer her nede! Godt du er stolt av oss, det kan jeg love deg at vi og er!!

Søndag
Oki… Den forje bloggen her skulle jo egentlig legges ut på nettet, men sykehuset har ikke hatt nok strøm, så internett rommet er stengt. Så da oppdaterer jeg bare på det gamle bloggnotatet, og legger ut alt sammen samtidig.
Vi fikk ikke møtt kongen i går… Litt kommunikasjonsproblemer… Vi trodde det var avklart, men han som kjenner en som kjenner osv må visst søke audiens for oss eller noe sånt… Heter det audiens? Det er i alle fall det han sa.

Monica og jeg hadde den KULESTE dagen på sykehuset på fredag! Vi så altså så utrolig mye! Jeg høres kanskje litt grotesk ut når jeg sier det var kult, men tenker men at jeg er student som skal lære, så var det ganske så kjekt. Dagen begynte med at vi kom på avdelingen og der var det veeeldig rolig. Så vi tuslet inn på operasjonsstuen for å se om det skjedde noe spennende der. Og det gjorde det. De var midt i et keisersnitt og det stod 2 damer og gjorde gjenopplivning på en liten baby. Babyen var helt blå og slapp og vi var sikker på at den var død. Det var å ekkelt. Vi følte oss tomme og triste. Vi gikk inn igjen på avdelingen, og sa vi hadde sett en død baby. Klamret oss til hverandres hender, vi syns det var så trist. Men han ene tok oss med inn igjen for at vi kunne se på resten av keisersnittet, selv om vi ikke ville inn igjen. Men idet vi kom inn, hørte vi barnegråt. Små svake klynk. Dere aner ikke lettelsen og gleden som skylte gjennom oss. Tårene vellet opp i øynene mens jeg så på at babyen ble mer og mer normalt farget. Åh! Det var altså så kjekt! Jeg tok bilder av den og alt. Så det skal dere få se med en gang jeg finner ut av hvordan jeg legger ut bilder her i Afrika. Vi stod å så litt på at de sydde igjen keisersnittet. Men det var ganske ekkelt det og, for vi så at damen holdt på å våkne, og hun kjente nok alt som skjedde. Hun brukte alle sine krefter på å løfte armen, den skalv og skalv. Men hun klarte bare løfte den et lite stykke, men så ble den for tung og falt ned igjen. Og ”kirurgene” brydde seg ikke å voldsomt, men etter noen minutter gav de henne litt mer narkose. Uff…
Vi kom tilbake på avdelingen og det var rolig igjen, men plutselig så kom det inn en mann som hadde vært i trafikkulykke. Han blødde fra øret, og hodet og foten. Og han var ikke bevisst. Så vi gjorde masse reier, og vips der kom han han hadde kræsjet med inn. Så de ble lagt på samme rom. Det er jo bare 2 sykepleiere på jobb, så da er det vel like greit å ha de sammen. Han siste som kom var ikke så skadet, så han fikk ligge. Han hadde bare et kutt i ene hånden som måtte syes. Plutselig fikk han første kramper! Store kramper. Det var ganske så spennende kan jeg fortelle, for jeg har aldri sett noen som får kramper før. Det så ikke godt ut. Etterpå skulle han andre syes. Jeg fikk spørsmål om jeg ville gjøre det, men syns det var litt vel vågalt. Så jeg har en avtale med han sykepleieren om at jeg skulle se på den gangen også gjøre det selv neste gang. Iiiiik!! Vi får nå se på det…
Etterpå kom det inn en 17 måneder gammel baby som hadde drukket olje! Såååå søt! Og han gikk det veldig fint med. Etter dette kom det inn en dame med malaria. Jeg fikk ansvaret for henne. Noe som var litt utfordrende med tanke på at hun bare snakket fulani. Men fikk nå litt hjelp etterhvert, og man kan forklare mye med kroppsspråk kan jeg fortelle.
Etterpå dette igjen så skulle han som var i trafikkulykke i forje uke reise hjem. Han ble operert på fredag og ville hjem der som han kom fra. Så da hadde de en buss. Og mannen var gipset fra hoften og ned, og den andre foten bandasjert pga sår. Så hvordan fikk de han inni? Jo, de var en haug med mannfolk som tok tak i lakenet til pasienten og løftet han inn gjennom det bakerste sidevinduet på bussen, slik at han kunne ligge der. Noe av det rareste jeg har sett, men ganske imponerende samtidig. De er ganske så flinke til å finne alternative løsninger her nede. Jeg er mektig imponert over disse Kameruneserne! På mange områder.
Etter dette kom det enda et barn inn. Han hadde malaria og var veldig blodfattig. Og de skulle prøve å ta blodprøve. Det var en kjempeutfordring! Sykepleierne prøvde og prøvde, men fant ingenting, ikke blod i det hele tatt. Og de er skikkelig flinke til å stikke, så det var nok ganske så vanskelig. Og jeg satt og holdt barnet som spente og skrek, og holdt han fast og prøvde å berolige han. Snakket på norsk til han, og det funket ikke i det hele tatt kan jeg fortelle, men det var nå verdt et forsøk. Tilslutt kom det en lege som tok prøven fra lysken. Det har jeg heller aldri sett før, og det så skikkelig vondt ut!
Det var altså så himla mye som skjedde på fredag! Kjempespennende! Jeg var helt høy på adrenalin når jeg kom hjem, for dagen hadde vært så spennende! Knall gøy!
Også ble det avtalt at vi skal ha enda en uke på samme avdeling! Helt supert! Det er så spennende der!

Mandag
Jadda! Nå skal dere høre!! Jeg har blitt syk! Og det har vært en opplevelse! Hihi!
På søndag fikk jeg skikkelig feber ut på dagen. Og den ble bare verre og verre, og jeg hadde 39,8 i feber. Og det er ganske så høyt for en som har lav kroppstemperatur (ca 35,5) til vanlig. Også fikk jeg en hoste uten like. Har hostet i en uke, men plutselig ble det enda verre. På søndag på kvelden hadde jeg min 3 runde med skikklig feber, og var HELT i tåketilstand. Så jeg merket ikke at jeg lå drivende våt av svette i sengen. Jeg bare skalv og hutret og frøs. Så da trådde mine fantastiske sykepleier venner til! Jeg ble tvunget opp av sengen, kledd av, vasket på ryggen og kledd på igjen! Jadda…. Jeg kan fortelle dere en ting, og det er at det er en smule pinlig å bli vasket av vennene sine… Men men, jeg er nå glad jeg fikk hjelp, for var rimelig tåkete i hodet.
Natt til mandag var deilig! Hadde masse Paracet innabords, då hadde en deilig og feberfri natt. Om morgenen begynte det påan igjen. Så Monica måtte gå på jobb alene. Og på jobb ble de skikklig bekymret! De ble faktisk så bekymret at de gikk til sjefen på sykehuset. Det kunne jo vært malaria…
Så der lå jeg i sengen min, rolig og fredelig, og kjente at svetten rente fordi jeg nettopp hadde tatt 1 gram Paracet. Og der kommer Monica og Synnøve brasende inn på soverommet. Der har overlegesjefen over alle sjefer bestilt den ENE ambulansen i N’gaoundere til å hente meg. Kan dere tenke dere så flaut???? En ambulanse pga litt feber og hoste! Skulle virkelig klart å gå de 5 min opp til sykehuset. Men men. Så der måtte jeg kle på meg, og vi holdt på å tisse i buksen av latter pga hele ambulanse situasjonen. Det er faktisk bare 1 ambulanse på 200 000 mennesker, det var sikkert noen som kunne trengt den mer.
Men i alle fall. Der ble jeg kjørt i ambulansen opp til sykehuset. Og deretter vist inn på sjefoverlegeoverlegens kontor. Skulle likt å se at jeg hadde blitt undersøkt av Sener Kvinnsland pga litt feber i Norge… Og han lyttet og snakket. Og det var litt lyder på lungene, så jeg ble sendt til røntgen og blodprøve. Røntgen måtte jeg ta helt naken på overkroppen. Fikk ikke lov å ha på verken t-skjorte eller bh. Så da fikk nå han ekle gamle røntgen mannen sett hvite pupper. Det hadde han nok aldri sett før. Og dere må ikke tro at det er særlig privat dette røntgen rommet. Det er en dør inn fra gaten, og en liten gardin. Så hvem som helst kunne kommet inn og sett nasara puppene mine. På dette tidspunktet funket Paraceten som et skudd, og jeg var dryppende våt. Klissvåt i håret og t-skjorten var full av store svetteflekker. Jeg var med andre ord riiiiimelig deilig!
Så ble det tatt bilde av de fine lungene mine, med et røntgen apparat fra ca 1870. Det bråkte sånn at jeg nesten hadde problemer med å høre hva jeg tenkte. Monica stod utenfor og passet på gardinen. Jeg hadde heldigvis min egen private sykepleier Monica hele tiden med meg. Det var ganske kjekt, for da hadde jeg noen å le over hele den latterlige situasjonen med. Min andre sykepleier Synnøve måtte tilbake på intensiven, for han sjefen der er litt streng. Det som er litt morsomt er at når vi har på oss vanlige sykepleier uniformer tiltaler folk oss som doktor. Og der kommer vi vet du, grønne som bare det, de må jo tro at doktorene i Europa er helt elendige. Så egentlig gikk jeg der med min private doktor Monica. Litt kult. Det som egentlig var flaut var at jeg slapp forbi alle køer. Folk sitter i timer og venter på en blodprøve, jeg fikk sitte inne på selve laboratoriet og vente. Bare fordi jeg er hvit… Ganske så urettferdig.
Men dere kan tro jeg var nervøs før blodprøven! Var redd jeg skulle få en vasket nål full av smitte. Min det var heldigvis bare et stikk i fingeren, og tingen de stakk med var heeelt steril. Jeg så på at de pakket den ut!
Og jeg kan fortelle at jeg har ikke malaria! Phu!!
Men jeg har fått bronkitt. Men det er ikke så farlig. Skulle bare ønske jeg hadde hostesaft og halstbl. Det tenkte jo ikke jeg på før jeg dro fra Norge. For jeg hoster intenst. Må innrømme at jeg syns litt synd på Synnøve som jeg deler rom med. Men hun påstår hun er blitt immun mot hosten min, så hun hører den ikke lenger.
Jeg fikk med meg røntgen bildet hjem. Så kult! Man kan se bronkitten på den ene lungen på bildet. Så dette apparatet fra 1800-tallet funker tydeligvis. Hehe, litt morsomt, etter at de har tatt bildet, henger de det utenfor i venteområdet sånn at de kan tørke!
Men iallafall. Nå har jeg altså fått konstantert bronkitt, og jeg har fått mange jalla jalla medisiner. Så når satser jeg alt på å bli bra fortest mulig, for jeg er rimelig lei av å ligge hjemme og være syk. Så skal prøve meg på jobb i morgen, tirsdag, selv om jeg blir frarådet det av alle doktorene mine. De mener jeg trenger hviledag… Men hviledag er for pingler, jeg vil ikke være vekke fra den gøye avdelingen en dag til… vi skal jobbe med greie folk som snakker engelsk og alt. Så jeg skal prøve, så får jeg heller gå hjem igjen om det ikke går bra!

Åh! Jeg har egentlig så mye å fortelle, men kommer ikke på alt. Men kan jo avslutte med det store samtale emnet siden vi kom. Det er do vanene våre. Alle gir beskjed før man går på do. Når man kommer ut igjen sitter det 4 forventningsfulle ansikt og ser på deg. Gikk det bra? Fikk du det til? Kom det noe? Er det verdt en high five??? Jada, så sånn har vi det. Laaange kvelder med lite å snakke om.

Torsdag!
Endelig funker dette elendige nettet, slik at jeg faar lagt ut litt blogg. Eller ganske MYE blogg! Jeg er massse bedre naa! Nesten frisk. Hoster litt og er plaget med litt gruff, men masse bedre§
Tenker paa alle dere hjemme, og naa nar verken form eller matlyst er paa topp maa jeg innromme at jeg savner litt hjem. Savner Tore gutten min, men jeg laget heldigvis en bok med bilder for jeg dro, saa har masse bilder aa kose med! :)
Men det er veldig kjekt her! og hadde jeg faatt tilbud om aa dra hjem hadde jeg ikke gjort det! Men kjekt aa klage litt og! :)

Hilser masse fra Monica og Synnove som ikke har blogg til alle som leser!

KLEM til alle!

Bilder... :(

2007-09-25T16:09:00.001+02:00

Fikk ikke til aa laste opp bilder. Det kommer senere en gang! Jeg lover!

En bedre dag! :)

2007-09-25T15:23:00.000+02:00

Hei haa!
Naa funker internett littegranne, saa jeg gjor et forsok paa aa legge ut bilder.
Folkens, naar dere skriver kommentarer paa denne siden, vaer grei aa skriv hvem dere er... ikke lett aa vite om ikke.

Dagen idag har vaert kjempe kjekk for baade meg og Monica. Vi jobbet med kjempe greie folk som snakket engelsk og tok oss med paa ting. Igaar snakket alle fransk og giddet ikke bry seg saa mye om oss. idag var det to kule fyrer som tok oss med paa alt. ogsaa kom det inn en som hadde kraeset? hadde brukket laaret og hadde et syyykt stort saar. Vi er kjemeflinke og besvimer ikke eller noe!!! :) Imorgen skal han opereres, saa da skal vi vaere med. Gleder meg!
De tre andre har visst ikke hatt en like fin dag. de har vasket senger... Syns egentlig de er veldig flinke de som jobber her i forhold til ressursene sine. De gjor alt noenlunde som paa norsk, men vi har litt bedre hygiene. De har jo ikke den beste okonomien, saa de maa jo bare gjore det beste ut av det de har. og det syns jeg de klarer helt staalende! Men de mangler litt omsorg for pasientene som vi har i Norge. Idag naar han trafikkulykken kom inn, la de han paa et rom og lot han ligge der mens de ventet paa legen og hans bestemmelser, og spilte data mens de ventet...

Ellers saa posregner det naa! Bergen x 10!!! Seriost. Vi sitter paa sykehuset sitt "bibliotek" og skriver, det gaar sakte men sikkert. Vaeret her er som oftest fint, ikke ofte det regner saann som naa. Det er varmt og deilig. Alt her er rodt og gront. det er kjempefint her. rod jord og siden det er regntid er det masse gront over alt. Hele landskapet er nydelig!
Vi prover det vi kan aa bli bedre paa fransk. Monica er kjempeflink. Hun har hatt fransk paa skolen. Jeg foler meg som en lok. Igaar hadde vi Lassa paa besok. Han som hentet oss i Douala. Han prover aa laere oss litt fransk, og vi laerer han norsk.
Sorry skrivefeil og saann inni her, men skriver saa raskt jeg kan foer tiden min gaar ut. og tastaturene her nede er helt hemma, alle ting er paa helt feil plass. trodde saant var internasjonalt....
Det skjer mye hele tiden. kommer liksom ikke paa hva mer jeg skal fortelle. Spor!! For all del! husker liksom ikke helt hva jeg lurte paa foer jeg reiste.
Jo; jeg lurte paa insektene. Jeg hadde faktisk trodd at det ville vaere vaerre enn det det er. selv om det er masse ekle dyr. Vi har hatt gronn gresshoppe i stuen...Og edderkoppene er STOOORE!!!
Paa sondag var vi i kirken. det var faktisk ganske goy! Skikkelig gospel kor! knall stilig! Og vi er i kirken og ber i 30-45 min hver eneste dag foer jobb... Kan styre min begeistring for aa gaa saa ofte, men oki.
Nei, tror jeg gir meg!!
Store klemmer til alle! syns det er saa kjekt aa lese kommentarene. goey aa hoere at folk bryr seg og er interessert!
KLEM!!!!

:)

Gaar dette?

2007-09-24T18:28:00.001+02:00

Kommer meg ikke inn paa bloggen paa sykehusets nett. Dette er det treigeste jeg har vaert med paa. Jeg skulle legge inn bilder, men har brukt 55 min paa aa logge meg paa, saa det far bli ett innlegg i en fei sendt fra hotmail.
Forste dag var saa som saa... De som var paa intensiv saa mye skummelt. Monica og jeg kjedet oss. Naa gaar tiden min ut.
prover paa nytt imorgen!
Klem fra Mia

Mia

Har du ikke skaffet deg Windows Live Hotmail, etterfølgeren til MSN Hotmail? Gjør det nå Windows Live Hotmail

Jeg elsker deg din agurk

2007-09-23T15:49:00.000+02:00

Sorry sen oppdatering folkens, men det har vært fullt program siden vi ankom Ngaoundere, og når vi endelig hadde tid til å sitte oss på internett, så gikk strømmen… Hele dagen. Når strømmen går, går også vannet. Så vår lørdag var strøm og vann fri. Men det er Afrika! Koselig det!

Ja, hvor skal jeg begynne, det har vært sinnsykt innholdsrike dager! Vi begynte mandag med fly til Amsterdam og Paris. Det var skikkelig pyton å si hadet til Tore på flyplassen! Det har vært det værste av alt hittil. Men nå har jeg fått meg telefon og fått snakket med både Tore og Mams og Paps, så da er alt mye kjekkere igjen! Paris var knallkult! Har aldri sett Eiffeltårnet før, så det var stort. Men taxi turen inn til Paris var ikke like kjekk. Da hadde vi en sjåfør som ikke kunne kjøre bil, og slapp gassen hvert 5 sek, så det var den mest humpete turen jeg har vært med på! Vi var kvalme hele gjengen i en halvtime etterpå. Hjemover fikk vi en som var knallgrei, og guidet oss litt på veien. Det var kjekt! Vi fikk sett masse Paris på de få timene vi hadde. Hotellet var så som så, vi sov i køyeseng, og badet var pittelite og STINKET!! Men vi sov godt den ene natten selvom.
Så var det turen til selveste Afrika! Det var et gigantisk fly, et sånt som man ser på amerikanske filmer, med 1 klasse som vi ikke fikk se inn i en gang, og business class. Vi satt i økonomi klassen, og der var det ca 1000 seter på en rad. Vi satt som sild i tønne, og var omringet av Afrikanere, og masse sterke lukter av krydder og svette. Ingvild var så heldig at hun måtte sitte ved siden av en som stinket og pillet seg i nesen. Jeg byttet med henne ca halvveis, det var storveis! ☺ Når vi omsider landet i Douala slo varmen mot oss. Det begynte å renne svette med det samme, selv om klokken var 7-8 om kvelden. Flyplassen var et salig kaos uten like!! Jeg har aldri noensinne sett noe lignende! Det var folk overalt, og folk tok fatt i oss og ropte etter oss. Tror nok vi så ut som den mest forskremte gjengen på hele flyplassen. Heldigvis ble vi møtt av Lassa og Paul! Lassa er lillebroren til vår Kamerunske mann i Noreg, og Paul er onkelen. De fulgte oss og hjalp oss trygt hele veien fram. Vi ble plassert på en misjonsstasjon i Douala. Der fikk vi endelig hoppet i et basseng og vasket av oss litt svette og varme. Det var VIDUNDERLIG! Tror det må ha vært det beste badet i mitt liv! ☺ Vi kom oss sent til sengs, skikkelig giret over å ENDELIG være i Kameun! Landet v hadde drømt om i mange mange måneder. Vi stod opp klokken 5 dagen etter, da var det av gårde på buss tik Yaounde. Det var en lang busstur i et kaos av biler. Folk kjører overalt. Foran bussen, i begge felt, motorsykler og folk overalt. Det går ikke an å beskrive kaoset på noe vis, det er så ubegripelig. Jeg hadde aldri turd å kjøre vil i dette landt, og kan vanskelig se for meg hvor høy ulykkesraten er. På en sånn moto-taxi kunne det gjerne sitte 5-6 mennesker. Sjåførn, 2 voksne og noen unger… Og da snakker jeg ikke om en motorsykkel, men et vrak av en moped. Vi kom oss helskinnet gjennom dette og, og kom fram til Yaounde i 10-11 tiden engang. Da ble vi plassert på et hotell der vi kunne sette fra oss bagasjen. Og der satt vi i en evighet. Heldigvis var det ikke like varmt som i Douala. Vi måtte bare sitte der og kjede oss til toget skulle gå klokken 18. Når vi langt om lenge kom oss på toget hadde vi fått oss sovekupe på 1.klasse. Det var det skittent sengetøy, og rimelig trangt og ekkelt. Og vi var ganske ekle… Svette etter å ha sittet på buss og hotell en hel dag uten å fåt vasket oss, og nå var det tog uten en vask som funket engang. Men det var masse spennende å se på, og jeg tror nok vi fikk se utolig masse afrikansk kultur fra vinduene. Toget stoppet titt og ofte på stasjoner, og da fikk vi tilbud om å kjøpe allslags fra vinduene. Folk bodde langs togskinnene i strå og jordhytter. Barn og voksne løp rundt i slitte klær for å selge oss ting. Og vi med vår hvite hvite hud lukter jo penger for den. Hvit hud = rikdom. Og vi er jo virkelig rike her! Det er sånn at jeg blir flau når jeg ser hva jeg har skrevet over om skittent sengetøy på toget… Snakk om å være storkrevende og arrogant i Afrika… Men det er nåengang det vi er vokst opp med… I alle fall, det var dagens moral. ☺
Etter 15 timer og vel så det kom vi stive, støle, stinkende og ekle fram i NGAOUNDERE!! Torsdag morgen, etter å ha reist siden mandag morgen. Det var så syyyyykt kult! Endelig framme! Og byen er den beste! ☺ Det er ikke varmt og det er ikke sol. Alle misjonærne i hvite hvite, vi blir visstnok ikke brune pga at solen står så høyt på himmelen, at solstrålende brytes og det er ikke noe den kan reflektere i. Og itillegg er det masse skyer… Me klimaet her er deilig. Sen sommer i Norge, med deilig temperatur. Singlet og shorts varme på dagen, men langbukse på kvelden. Og tynn dyne om natten. Vi sover jo inni myggnett, og det er jo en utfordring i seg selv. Den er jo overalt! Jeg prøver mitt beste å pakke nettet under madrassen, men likevel våkner jeg med armer og bein utenfor og gjerne myggnett i hele ansiktet og nesen. I alle fall. Det var en liten digresjon… ☺ Byen er så fin! Akkurat passe varm, vi skal jo kunne jobbe, og btraktelig mye roligere nn Yaounde og Douala. Roen senket seg på en åte over oss alle når vi kom fram. Vi ble hentet på togstasjonen og kjørt til misjonsstasjonen. Den er kjempestor og kjempefin. Store områer med gress, fotball bane, basket bane og hytter og hus. Og ikke mist et basseng. Det har vi faktik ikke badet i ennå, det er litt kaldt! Tipper et er rundt 18-20 grader på dage og 15 om kvelden. ☺ Huset vårt et fint! Vi har to leiligheter, der Monica og Ingvild har den lille og Synnøve, Leeni og meg har de store. Den til Monica og Ingvild er bare soverom og bad, så det er vår store som lir brukt til måltider og stue tid. Jeg og Synnøve deler rom og Leeni har enerom med dobbeltseng! Leilighetene er enkle, men greie. Vi har alt vi trenger og vi skal få det kjempefint her i 3 måneder. Også har vi fått oss hushjelp! ☺ Hun heter Atta og skal komme mandag, onsdag og fredag. Og hun lager gooood mat! Vi har blitt kjent med mange, det kommer folk på døren vår hele tiden og folk er åpne og koselige. Og alle forteller oss at vi er hjertelig velkommen. Når vi gå på gaten utenfor stasjonen roper og vinker folk og roper nasara nasara. Det betyr hvit mann. Og ALLE snakker fransk eller stammespråk… Så der har vi en kjempeutfordring siden ingen av oss snakker fransk. Monica kan litt eneste. Så vi stotrer og stammer, og klarer så vidt å si på fransk at vi ikke kan fransk… Jeg satt her om dagen å snakket med Lassa, han som hentet oss i Doulala. Han er forresten guiden vår og hjelper oss hele tiden når vi trenger det. Hjelper oss å handle, og å lære ransk og alt! Iaffal, jeg satt å snakket med ham om grønnsaker på fransk. Så snakket vi om agurk og jeg skulle fortelle at jeg liker agurk. Jeg satt lenge å tenkte hardt, før jeg enedlig kom på hvordan jeg skulle si det! Men jeg klarte det ikke helt, så jeg presterte å si il Lassa at jeg elsker deg din agurk….. Men men, det skal ikke bare være enkelt. Vi skal kanskje begynne på franskkurs. Det har vi behov for, for det er ikke mange som kan engelsk… Men vi leser og pugger. Vi har ikke lov å gå utenfor området etter det er mørkt, fr da er det ikke trygt, så vi har mange timer å bruke på å pugge fransk.
Vi har vært å sett sykehuset også. Det er slitt og vi hører mange skrekkhistorier fra de europeiske som har joebbet det. Vi snakket med en fransk sykepleier sudent som hadde operert. Han måtte skjære og kutte alt selv… De på sykehuset sa og at vi kunne operere, men det kommer jeg til å nekte. Jeg har definitivt ikke kunnskap til å begynne å operere på folk. Det har blitt avtalt at jeg og Monica skal være på akutt motakket den første uke, og de tre andre skal være på intensiven. Vi begynner på mandag, så det blir spennende! Men vi føler oss i alle fall veldig godt tattimot på sykehuset, folk er glade for å ha oss der, og alle ønsker oss velkommen. Og vi håndhilser på alle. Selv om vi ser noen for 5 gang den dagen er det håndhilsing og bonjour, ca va? Eller sanno sanno, som betyr hei hei.
Det har skjedd masse disse dagene og de har vært travle, og det er nok mye jeg ikke har fortalt, men det kommer flere oppdateringer senere! Skal prøve å være flink, men det avhenger også litt av at strømmen funker. Det er forresten regntid, og tidvis kommer det noen regnskyll uten like! Men det er bare deilig, nett so heima! Alt i alt for å oppsummere, s har jeg det veldig fint. Det r veldig kjekt og folk er greie og koselige! Jeg elsker Afrika og agurker! ☺ Klem fra meg til alle dere hjemme! Gi gjerne en lyd innimellom, kjekt å høre hva som skjer!
Og jeg har fått meg kamerunsk nummer; 00237 7498 6364 !

Litt nytt før avreise...

2007-08-27T22:04:00.000+02:00

Idag møtte vi jentene lærerne våre som har vært i Kamerun en uke. De har sjekket ut forholdene for oss. :) De var begeistret for stedet, og viste oss masse fine bilder! Pga at det er Norsk misjonærstasjon i byen, har mange av de innfødte reist til Norge for å studere. Det er ganske betryggende å vite at dersom jeg skulle fått tennene mine slått ut på et eller annet vis, så er det både tannleger og leger som snakker norsk! Men de fleste snakker fransk da... Og noen få snakker engelsk. Bra at jeg kan forklare på fransk at jeg ikke snakker fransk! :)
Vi har fått vite litt om misjonærstasjonen vi skal bo på, der er det flere norske, og bevoktet kveld og natt. Og vi har fått vite litt om sykehuset, og der virker det veldig kjekt og spennende! Det virker som om vi vil lære enormt mye, og kanskje til og med kunne lære de som jobber der noe.
Idag har vi sittet i flere timer å planlagt. Hvem som skal ta med hva, og hvem som skal ordne hva! Vi sitter å tripper hele gjengen og gleder oss veldig!!! Idag er det akkurat 3 uker til avreise, og det er ganske uvirkelig! GLEDER MEG!!! :)

Det nærmer seg... :)

2007-08-10T23:30:00.000+02:00

Ja, nå er det bare litt over en måned til vi drar avgårde. Nå har vi tatt alle vaksinene, og malaria tablettene prøves ut for fullt. Myggnett og mygg roll-on er innkjøpt, og nervene er i høyspenn.

Med vi så mener jeg meg, Synnøve, Monica, Ingvild og Leeni. Vi går i klasse sammen på 3 året på sykepleien, og har altså bestemt oss for å dra ut i den store verden sammen.

Denne siden er ment for venner og familie som har lyst å følge meg i mine 3 måneder i Kamerun, og selvfølgelig alle andre som syns det er interessant. Jeg vil prøve å oppdatere så ofte som mulig, slik at min kjære mamma ikke får fullstendig hetta hjemme i Norge. :)

Planen vår er å dra den 17 september, og å komme hjem den 19 desember. I denne perioden skal vi bo i Kameun i en by som heter Ngaoundere, og bo på området til Det Norske Misjonsselskap. Også skal vi ikke minst jobbe på sykehuset Hospital Protestant Ngaoundere. OIOIOI, så spent jeg er på å jobbe på det sykehuset!
Oppdatering følger når alt det spennende begynner!!! :)